Forskjell mellom versjoner av «Asker fangeleir, Akershus»
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
(2 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Category:fange]] | + | [[Category:fange]][[Category:Akershus]][[Category:Asker]] |
− | + | Asker fangeleir er ikke et offisielt navn, men en henvisning til bruken av Jansløkka skole i Asker kommune til innlosjering av 72 tvangsarbeidere fra Jugoslavia under ledelse av Organisation Todt under andre verdenskrig. I tillegg bodde også inntil 58 frivillige arbeidere på skolen, samt ni russiske krigsfanger under strengere bevoktning inne på Skaugums område. Det ble utover i krigen et økende behov for ombyggings- og sikringstiltak på Skaugum etter at den øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, reichskommissar Josef Terboven i juni 1940 flyttet inn her og gjorde gården til sin residens. Arbeidene ble som andre tyske anlegg gjennomført i regi av Organisation Todt ved hjelp av tvangsarbeiderne og 58 arbeidere ansatt på ordinære vilkår. Blant arbeider som ble utført var anlegg av en flystripe på jordene foran gården, det ble bygget vakttårn, en tennishall og en bunker. Det var særlig dette underjordiske anlegget som krevde en større arbeidsstyrke, og i november 1943 ble 72 jugoslavere sendt til Skaugum som tvangsarbeidere på denne. De ble anlagt et par hundre meter fra hovedhuset på Skaugum, og inneholdt flere titalls rom og underjordiske tunneler, herunder operasjonssal, kjøkken, oppholdsrom, soverom og proviantlagre. En tunnel fra hovedhuset til bunkeren ble ikke ferdigstilt. Det var ønskelig å innkvartere arbeiderne i nærheten og det ble først foreslått å sette opp brakker i hagen på Skaugum, men det ønsket ikke Terboven. I august 1943 blir Asker kommune pålagt å finne et egnet sted nær Skaugum til innkvartering av «150 tyske og kroatiske byggearbeidere.» Kommunen får ordre om å «så fort som mulig stille et egnet bygg til disposisjon (skole, kommunehus), slik at dette kan bli tatt i bruk senest den 23.08.1943. Nevnte bygg vil være i bruk i ca. 1/2 år.» Kommunen rekvirerte 1. september 1943 Jansløkka skole, og elevene ble sendt til bakeriet Varden i Asker sentrum for å ha undervisning der. Klasserommene ble ominnredet til sovesaler med køyesenger tett langs veggen, to i høyden og 20 mann på hvert rom. De arbeidet åtte timer om dagen, i tre skift og uten fridager, hovedsakelig med sprenging og lemping av stein ved arbeidet på bunkeren. Imidlertid ble både tvangsarbeiderne og de frivillige behandlet ganske fritt, og kan utenom arbeidstiden bevege seg fritt. De tyske vaktene skulle i første rekke forhindre sabotasje på området. Maten var dårlig, men det skal ikke ha forekommet direkte mishandling. Bare en tvangsarbeider skal ha omkommet, i en blindgjengerulykke. De frie forholdene gjorde imidlertid at åtte tvangsarbeidere rømte fra anlegget, og tok seg etter hvert over til Sverige. (kilde: Wikipeida) | |
− | + | [https://krigskart.no/kart?k=650 Se i Kartet] | |
− | |||
− | |||
− | |||
− |
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2024 kl. 12:23
Asker fangeleir er ikke et offisielt navn, men en henvisning til bruken av Jansløkka skole i Asker kommune til innlosjering av 72 tvangsarbeidere fra Jugoslavia under ledelse av Organisation Todt under andre verdenskrig. I tillegg bodde også inntil 58 frivillige arbeidere på skolen, samt ni russiske krigsfanger under strengere bevoktning inne på Skaugums område. Det ble utover i krigen et økende behov for ombyggings- og sikringstiltak på Skaugum etter at den øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, reichskommissar Josef Terboven i juni 1940 flyttet inn her og gjorde gården til sin residens. Arbeidene ble som andre tyske anlegg gjennomført i regi av Organisation Todt ved hjelp av tvangsarbeiderne og 58 arbeidere ansatt på ordinære vilkår. Blant arbeider som ble utført var anlegg av en flystripe på jordene foran gården, det ble bygget vakttårn, en tennishall og en bunker. Det var særlig dette underjordiske anlegget som krevde en større arbeidsstyrke, og i november 1943 ble 72 jugoslavere sendt til Skaugum som tvangsarbeidere på denne. De ble anlagt et par hundre meter fra hovedhuset på Skaugum, og inneholdt flere titalls rom og underjordiske tunneler, herunder operasjonssal, kjøkken, oppholdsrom, soverom og proviantlagre. En tunnel fra hovedhuset til bunkeren ble ikke ferdigstilt. Det var ønskelig å innkvartere arbeiderne i nærheten og det ble først foreslått å sette opp brakker i hagen på Skaugum, men det ønsket ikke Terboven. I august 1943 blir Asker kommune pålagt å finne et egnet sted nær Skaugum til innkvartering av «150 tyske og kroatiske byggearbeidere.» Kommunen får ordre om å «så fort som mulig stille et egnet bygg til disposisjon (skole, kommunehus), slik at dette kan bli tatt i bruk senest den 23.08.1943. Nevnte bygg vil være i bruk i ca. 1/2 år.» Kommunen rekvirerte 1. september 1943 Jansløkka skole, og elevene ble sendt til bakeriet Varden i Asker sentrum for å ha undervisning der. Klasserommene ble ominnredet til sovesaler med køyesenger tett langs veggen, to i høyden og 20 mann på hvert rom. De arbeidet åtte timer om dagen, i tre skift og uten fridager, hovedsakelig med sprenging og lemping av stein ved arbeidet på bunkeren. Imidlertid ble både tvangsarbeiderne og de frivillige behandlet ganske fritt, og kan utenom arbeidstiden bevege seg fritt. De tyske vaktene skulle i første rekke forhindre sabotasje på området. Maten var dårlig, men det skal ikke ha forekommet direkte mishandling. Bare en tvangsarbeider skal ha omkommet, i en blindgjengerulykke. De frie forholdene gjorde imidlertid at åtte tvangsarbeidere rømte fra anlegget, og tok seg etter hvert over til Sverige. (kilde: Wikipeida) Se i Kartet