Forskjell mellom versjoner av «Mallnitz Fangeleir, Storfjord»
(Robot: Automatisk import av artikler) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Category:fange]][[Category:Troms | + | [[Category:fange]][[Category:Troms]][[Category:Storfjord]] |
Antall fanger 300. Formål: Skogsarbeid, senere dødsleir. Operativ: 1944-1945. Kitdalen og dens sidedaler ble det etablert åtte primitive fangeleirer. En av dem, den såkalte Mallnitz-leiren i Norddalen, var en regulær dødsleir. Hit ble syke og utsultede krigsfanger sendt for å dø. Mallnitz-leiren besto av seks primitive hytter på ca. 30 kvadratmeter. Gulvet besto av pæler som var satt rett ned i jorda. Veggene var kun en meter høye og var laget av jord og torv. Taket besto av bjørkeris som ikke kunne holde regnvann ute. Sengene til de syke fangene var laget av bjørkestammer med netting spent opp mellom. Her ble fangene lagt tett i tett, i tre høyder. Fangene lå rett på gulvet eller på nettingen i ulltepper. Et vitne forklarte at det sov 68 mann i en slik hytte. Vanlige matrasjoner i dødsleiren Mallnitz var slik: Frokost: Varmt vann, av og til te. Klokka 12: 800-900 gram suppe, laget av 2 kilo dårlig mel rørt ut i 150 liter vann. Kveld: 100 gram brød, 800 gram hermetisk kjøtt eller 500 gram margarin til deling på fire-fem mann. En rekke av fangene i Mallnitz-leiren ble gitt injeksjoner av tysk sanitetspersonell i løpet av oppholdet. Det dreide seg om en mørkebrun væske. Den russiske fangen Ivan Kolatsjkov kom til Mallnitz-leiren 28. april 1945. Han fikk til sammen fem injeksjoner av en tysk sanitetssoldat, de fire første i armen og den siste i hjertet. Kolatsjkov overlevde, men mange av dem som fikk injeksjoner ble syke og døde. 20 fanger fikk i dagene 1. til 5. mai 1945 en injeksjon hver om kvelden. 18 av dem ble funnet død morgenen etter. 2. mai 1945 arbeidet den russiske fangen Aleksej Pokhvalov i skogen ovenfor Mallnitz-leiren. Han fikk ordre om å løfte en vedstrange, men klarte det ikke. Fangen ble slått og brølt til, men klarte fortsatt ikke å løfte strangen. Vakten vendte seg til en underoffiser og klaget over at Pokhvalov var lat. Underoffiseren ropte da ut sin ordre: «Skyt ham!». Fangen ble skutt på nært hold med rifle. Skuddet gikk inn like under øyet. Han ble liggende der han falt før han neste dag ble kastet i en massegrav. Rundt Mallnitz-leiren fant kommisjonen etter krigens slutt fire massegraver. Da de ble gravd opp, viste de seg å inneholde 143 lik. Den første massegraven ble oppdaget like ved veien nedenfor leiren. Den var om lag ti meter lang. 104 lik var lagt side om side i fire-fem lag oppå hverandre. Graven var forsøkt skjult med jord, steiner og torv. I en annen massegrav fant kommisjonen 25 forbrente lik sammen med rester av ved. Likene ble brakt til Kvesmenes for undersøkelse og obduksjon. De rettslige avhørene avdekket tre tilfeller av kannibalisme i Mallnitz-leiren. En av de siste dagene i april ble en svak fange jaget ut av en brakke og slått. Han ble ført til massegraven nedenfor leiren. En underoffiser, som gikk under navnet Sock-Sock blant fangene, ga ordre om at fangen skulle skytes. Skuddet traff pannen og sprengte kraniet. Medfangen som begravde den døde tok hjernen med, stekte den og spiste den. Han overlevde marerittet i dødsleiren. Et annet tilfelle av kannibalisme skjedde så sent som 6. mai 1945. En russisk sanitetssoldat døde. En av fangene skar ut et stykke av låret. Tyskerne oppdaget dette og kommanderte samtlige fanger inn i hyttene. Ransakingen avslørte menneskekjøtt i kokekaret til tre fanger. Samtlige fanger ble kommandert ut til oppstilling. De tre ble tatt fram og henrettet med automatvåpen. Alle tre ble skutt i mageregionen. (Kilder for historiene er: Nordlys.no med følgende underkilder: Stokke, Michael: Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-45. Hvordan ble slike forhold mulig i Storfjord? Foredrag. Lund, Gabriel: Tyske krigsforbrytelser i området Storfjord, dødsleiren i Kitdalen. Foredrag. Soleim, Marianne Neerland: Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 antall, organisering og repatriering. Dr. art-avhandling). | Antall fanger 300. Formål: Skogsarbeid, senere dødsleir. Operativ: 1944-1945. Kitdalen og dens sidedaler ble det etablert åtte primitive fangeleirer. En av dem, den såkalte Mallnitz-leiren i Norddalen, var en regulær dødsleir. Hit ble syke og utsultede krigsfanger sendt for å dø. Mallnitz-leiren besto av seks primitive hytter på ca. 30 kvadratmeter. Gulvet besto av pæler som var satt rett ned i jorda. Veggene var kun en meter høye og var laget av jord og torv. Taket besto av bjørkeris som ikke kunne holde regnvann ute. Sengene til de syke fangene var laget av bjørkestammer med netting spent opp mellom. Her ble fangene lagt tett i tett, i tre høyder. Fangene lå rett på gulvet eller på nettingen i ulltepper. Et vitne forklarte at det sov 68 mann i en slik hytte. Vanlige matrasjoner i dødsleiren Mallnitz var slik: Frokost: Varmt vann, av og til te. Klokka 12: 800-900 gram suppe, laget av 2 kilo dårlig mel rørt ut i 150 liter vann. Kveld: 100 gram brød, 800 gram hermetisk kjøtt eller 500 gram margarin til deling på fire-fem mann. En rekke av fangene i Mallnitz-leiren ble gitt injeksjoner av tysk sanitetspersonell i løpet av oppholdet. Det dreide seg om en mørkebrun væske. Den russiske fangen Ivan Kolatsjkov kom til Mallnitz-leiren 28. april 1945. Han fikk til sammen fem injeksjoner av en tysk sanitetssoldat, de fire første i armen og den siste i hjertet. Kolatsjkov overlevde, men mange av dem som fikk injeksjoner ble syke og døde. 20 fanger fikk i dagene 1. til 5. mai 1945 en injeksjon hver om kvelden. 18 av dem ble funnet død morgenen etter. 2. mai 1945 arbeidet den russiske fangen Aleksej Pokhvalov i skogen ovenfor Mallnitz-leiren. Han fikk ordre om å løfte en vedstrange, men klarte det ikke. Fangen ble slått og brølt til, men klarte fortsatt ikke å løfte strangen. Vakten vendte seg til en underoffiser og klaget over at Pokhvalov var lat. Underoffiseren ropte da ut sin ordre: «Skyt ham!». Fangen ble skutt på nært hold med rifle. Skuddet gikk inn like under øyet. Han ble liggende der han falt før han neste dag ble kastet i en massegrav. Rundt Mallnitz-leiren fant kommisjonen etter krigens slutt fire massegraver. Da de ble gravd opp, viste de seg å inneholde 143 lik. Den første massegraven ble oppdaget like ved veien nedenfor leiren. Den var om lag ti meter lang. 104 lik var lagt side om side i fire-fem lag oppå hverandre. Graven var forsøkt skjult med jord, steiner og torv. I en annen massegrav fant kommisjonen 25 forbrente lik sammen med rester av ved. Likene ble brakt til Kvesmenes for undersøkelse og obduksjon. De rettslige avhørene avdekket tre tilfeller av kannibalisme i Mallnitz-leiren. En av de siste dagene i april ble en svak fange jaget ut av en brakke og slått. Han ble ført til massegraven nedenfor leiren. En underoffiser, som gikk under navnet Sock-Sock blant fangene, ga ordre om at fangen skulle skytes. Skuddet traff pannen og sprengte kraniet. Medfangen som begravde den døde tok hjernen med, stekte den og spiste den. Han overlevde marerittet i dødsleiren. Et annet tilfelle av kannibalisme skjedde så sent som 6. mai 1945. En russisk sanitetssoldat døde. En av fangene skar ut et stykke av låret. Tyskerne oppdaget dette og kommanderte samtlige fanger inn i hyttene. Ransakingen avslørte menneskekjøtt i kokekaret til tre fanger. Samtlige fanger ble kommandert ut til oppstilling. De tre ble tatt fram og henrettet med automatvåpen. Alle tre ble skutt i mageregionen. (Kilder for historiene er: Nordlys.no med følgende underkilder: Stokke, Michael: Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-45. Hvordan ble slike forhold mulig i Storfjord? Foredrag. Lund, Gabriel: Tyske krigsforbrytelser i området Storfjord, dødsleiren i Kitdalen. Foredrag. Soleim, Marianne Neerland: Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 antall, organisering og repatriering. Dr. art-avhandling). | ||
[https://krigskart.no/kart?k=1600 Se i Kartet] | [https://krigskart.no/kart?k=1600 Se i Kartet] |
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2024 kl. 14:44
Antall fanger 300. Formål: Skogsarbeid, senere dødsleir. Operativ: 1944-1945. Kitdalen og dens sidedaler ble det etablert åtte primitive fangeleirer. En av dem, den såkalte Mallnitz-leiren i Norddalen, var en regulær dødsleir. Hit ble syke og utsultede krigsfanger sendt for å dø. Mallnitz-leiren besto av seks primitive hytter på ca. 30 kvadratmeter. Gulvet besto av pæler som var satt rett ned i jorda. Veggene var kun en meter høye og var laget av jord og torv. Taket besto av bjørkeris som ikke kunne holde regnvann ute. Sengene til de syke fangene var laget av bjørkestammer med netting spent opp mellom. Her ble fangene lagt tett i tett, i tre høyder. Fangene lå rett på gulvet eller på nettingen i ulltepper. Et vitne forklarte at det sov 68 mann i en slik hytte. Vanlige matrasjoner i dødsleiren Mallnitz var slik: Frokost: Varmt vann, av og til te. Klokka 12: 800-900 gram suppe, laget av 2 kilo dårlig mel rørt ut i 150 liter vann. Kveld: 100 gram brød, 800 gram hermetisk kjøtt eller 500 gram margarin til deling på fire-fem mann. En rekke av fangene i Mallnitz-leiren ble gitt injeksjoner av tysk sanitetspersonell i løpet av oppholdet. Det dreide seg om en mørkebrun væske. Den russiske fangen Ivan Kolatsjkov kom til Mallnitz-leiren 28. april 1945. Han fikk til sammen fem injeksjoner av en tysk sanitetssoldat, de fire første i armen og den siste i hjertet. Kolatsjkov overlevde, men mange av dem som fikk injeksjoner ble syke og døde. 20 fanger fikk i dagene 1. til 5. mai 1945 en injeksjon hver om kvelden. 18 av dem ble funnet død morgenen etter. 2. mai 1945 arbeidet den russiske fangen Aleksej Pokhvalov i skogen ovenfor Mallnitz-leiren. Han fikk ordre om å løfte en vedstrange, men klarte det ikke. Fangen ble slått og brølt til, men klarte fortsatt ikke å løfte strangen. Vakten vendte seg til en underoffiser og klaget over at Pokhvalov var lat. Underoffiseren ropte da ut sin ordre: «Skyt ham!». Fangen ble skutt på nært hold med rifle. Skuddet gikk inn like under øyet. Han ble liggende der han falt før han neste dag ble kastet i en massegrav. Rundt Mallnitz-leiren fant kommisjonen etter krigens slutt fire massegraver. Da de ble gravd opp, viste de seg å inneholde 143 lik. Den første massegraven ble oppdaget like ved veien nedenfor leiren. Den var om lag ti meter lang. 104 lik var lagt side om side i fire-fem lag oppå hverandre. Graven var forsøkt skjult med jord, steiner og torv. I en annen massegrav fant kommisjonen 25 forbrente lik sammen med rester av ved. Likene ble brakt til Kvesmenes for undersøkelse og obduksjon. De rettslige avhørene avdekket tre tilfeller av kannibalisme i Mallnitz-leiren. En av de siste dagene i april ble en svak fange jaget ut av en brakke og slått. Han ble ført til massegraven nedenfor leiren. En underoffiser, som gikk under navnet Sock-Sock blant fangene, ga ordre om at fangen skulle skytes. Skuddet traff pannen og sprengte kraniet. Medfangen som begravde den døde tok hjernen med, stekte den og spiste den. Han overlevde marerittet i dødsleiren. Et annet tilfelle av kannibalisme skjedde så sent som 6. mai 1945. En russisk sanitetssoldat døde. En av fangene skar ut et stykke av låret. Tyskerne oppdaget dette og kommanderte samtlige fanger inn i hyttene. Ransakingen avslørte menneskekjøtt i kokekaret til tre fanger. Samtlige fanger ble kommandert ut til oppstilling. De tre ble tatt fram og henrettet med automatvåpen. Alle tre ble skutt i mageregionen. (Kilder for historiene er: Nordlys.no med følgende underkilder: Stokke, Michael: Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-45. Hvordan ble slike forhold mulig i Storfjord? Foredrag. Lund, Gabriel: Tyske krigsforbrytelser i området Storfjord, dødsleiren i Kitdalen. Foredrag. Soleim, Marianne Neerland: Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 antall, organisering og repatriering. Dr. art-avhandling). Se i Kartet