Raudalen, Bardu

Utdrag fra Håkon Kyllingmarks rapport: Vi startet kl. 0700. På veien til fronten observerte jeg 3 fientlige fly. Jeg hadde under overveielse å snu da jeg skjønte at det var livlig fientlig flyvirksomhet i området, men samtidig var jeg jo klar over at egne avdelinger frarykning av-hang av å få bombet de fientlige mitr. stillinger på leigastind. Vi hadde så vidt fått peilet oss inn på målet da vi blev angrepet ovenfra og bakfra av et fientlig heinokel-fly. Første skuddserie gjorde liten virkning (noen hull i vingen) idet angrepet blev parert. Jeg åpnet ild igjen med aktermitraljøsen og hadde nokk treff i flyet, men den sårbare flate er jo så liten at det ingen skade gjorde. Jeg kan ikke i detalj skildre luftkampen, men den stod vel på i ca. 10 minutter. Det stod jo helt klart for mig at vi vilde bli skutt ned. Vi forsøkte da den siste sjangse for å slippe bort og stupte ned i en trang dal (Raudalen). Flyet fulgte etter oss i et par undrede meter over oss, og idet vi ligger i sving i bunnen av dalen får vi en ny kraftig serie over oss og vi gikk rett i bakken med venstre ving først. Jeg blev kastet ut av flyet og slått bevistløs. Løytnant Eggen derimot lå klemt fast inne i flyet med begge ben og en arm brukket. Desuten hadde han slått ut noen tenner og hadde fått et rift i hodet. Han hadde dog ikke besvimt og jeg våknet ved at han ropte på mig. Jeg hadde selv slått hodet og ryggen ganske kraftig. Jeg forsøkte å hjelpe Eggen, men jeg var selv så svak at jeg intet kunde gjøre. Jeg skjøt 10-15 skudd med min pistol for å tilkalle hjelp, men det kom ingen. Jeg bestemte mig for å forsøke å nå fram til egne avdelinger. Jeg gikk ca. 2 km. før jeg traff på et mitr. rede (mitraljøse-rede red.anm.) Jeg besvimte sikkert 10 ganger på den masjen og lå tildels lange stunder og fantaserte i sneen. imidlertid var det kommet hjelp opp til flyet hvor løtnant Eggen lå og et sanitetslag med skikjelker tok sig av oss. Vi blev transportert ned til Bones der fikk en sprøite morfin og blev transportert videre med hest halvveis til Lund hvor sanitetsbil hentet oss og kjørte oss til feltsykehuset Salangsverket, hvor vi fikk behandling. Det var da gått 12-14 timer efter vi var skutt ned. Vi lå på Salangsverket i 2 døgn og blev derfra transportert pr. motorskøyte til Tromsø sykehus. En røntgenundersøkelse viste at jeg heldigvis intet hadde brukket og efter å ha ligget til 12/5 fikk jeg stå opp. Jeg blev 13/5 fløiet med et marinefly fra Tromsø til Sørreisa hvor bil hentet mig til Bardufoss hvor jeg igjen meldte mig til tjeneste. Jeg overtok neste dag kommandoen over vingen igjen som nu bestod av bare nye luftfolk sydfra. Desuten fikk jeg underlagt en såkalt "flyveskole" hvis sjef var ltn. Engnes. Denne optreningsgruppe bestod af noen eldre flyvere som var ut av trening og en del seilflyvere. (Kilde NRK.no) Se i Kartet