Forskjell mellom versjoner av «HKB 14./981 Nesje»
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Category:kyst]] | [[Category:kyst]] | ||
| − | Etablert 1940/1941. Etter okkupasjonen startet den tyske marinen en sterk utbygging av kystbatterier som et supplement til det overtatte norske kystartilleriet. Utbyggingen av dette støttepunktsforsvaret var konsentrert om strategisk viktige innseilinger. Marinebatteriet Sognefjord, som utgjør nedre leir i dagens Nesje fort, hører til denne tidlige fasen av den tyske utbyggingen. Fortet skulle sperre av innseilingen til Sognefjorden for å hindre de allierte i å nå inn til Lærdal og helårsveien over til Østlandet. Man ville dessuten sikre viktige forsyningslinjer, som båttrafikken til jernbanekaien i Flåm og til kommunikasjonsknutepunktet Vadheim. Etter allierte raid mot norskekysten i 1941 ble det etablert en rekke hærkystbatterier våren og sommeren 1941. Naesje var blant de første som ble sendt til Norge våren 1941. Oppgavene var de samme som for det nærliggende marinebatteriet. Begge batteriene lå under felles kommando, Artilleriegruppe Sognefjord, som i mars 1943 hadde taktisk kommando over samtlige åtte batterier mellom Førdefjorden og Sognefjorden. Staben hadde standkvarter i øvre leir på Nesje, i samme område som hærbatteriet. | + | Etablert 1940/1941. Etter okkupasjonen startet den tyske marinen en sterk utbygging av kystbatterier som et supplement til det overtatte norske kystartilleriet. Utbyggingen av dette støttepunktsforsvaret var konsentrert om strategisk viktige innseilinger. |
| − | + | Marinebatteriet Sognefjord, som utgjør nedre leir i dagens Nesje fort, hører til denne tidlige fasen av den tyske utbyggingen. Fortet skulle sperre av innseilingen til Sognefjorden for å hindre de allierte i å nå inn til Lærdal og helårsveien over til Østlandet. Man ville dessuten sikre viktige forsyningslinjer, som båttrafikken til jernbanekaien i Flåm og til kommunikasjonsknutepunktet Vadheim. Etter allierte raid mot norskekysten i 1941 ble det etablert en rekke hærkystbatterier våren og sommeren 1941. Naesje var blant de første som ble sendt til Norge våren 1941. Oppgavene var de samme som for det nærliggende marinebatteriet. Begge batteriene lå under felles kommando, Artilleriegruppe Sognefjord, som i mars 1943 hadde taktisk kommando over samtlige åtte batterier mellom Førdefjorden og Sognefjorden. Staben hadde standkvarter i øvre leir på Nesje, i samme område som hærbatteriet. | |
| − | [ | + | [https://krigskart.no/kart?k=68 Se i Kartet] |
Revisjonen fra 8. feb. 2020 kl. 01:00
Etablert 1940/1941. Etter okkupasjonen startet den tyske marinen en sterk utbygging av kystbatterier som et supplement til det overtatte norske kystartilleriet. Utbyggingen av dette støttepunktsforsvaret var konsentrert om strategisk viktige innseilinger. Marinebatteriet Sognefjord, som utgjør nedre leir i dagens Nesje fort, hører til denne tidlige fasen av den tyske utbyggingen. Fortet skulle sperre av innseilingen til Sognefjorden for å hindre de allierte i å nå inn til Lærdal og helårsveien over til Østlandet. Man ville dessuten sikre viktige forsyningslinjer, som båttrafikken til jernbanekaien i Flåm og til kommunikasjonsknutepunktet Vadheim. Etter allierte raid mot norskekysten i 1941 ble det etablert en rekke hærkystbatterier våren og sommeren 1941. Naesje var blant de første som ble sendt til Norge våren 1941. Oppgavene var de samme som for det nærliggende marinebatteriet. Begge batteriene lå under felles kommando, Artilleriegruppe Sognefjord, som i mars 1943 hadde taktisk kommando over samtlige åtte batterier mellom Førdefjorden og Sognefjorden. Staben hadde standkvarter i øvre leir på Nesje, i samme område som hærbatteriet. Se i Kartet
