Forskjell mellom versjoner av «Espeland fangeleir, Hordaland»
(Robot: Automatisk import av artikler) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Category:fange]] | [[Category:fange]] | ||
− | + | Anstalten hadde plass for om lag 380 fanger. Leiren var en erstatning for Ulven leir i Os. Anlegget var i utgangspunktet tenkt som en ren transittleir, der fangene raskt skulle sendes videre til Grini fangeleir. Imidlertid ble mange sittende på Espeland til helt freden kom. | |
− | + | Etter krigen ble fangeleiren benyttet som tvangsarbeidsleir for norske landssvikere frem til 1948, og deretter for samtlige gjenværende tyske krigsforbryterne i Norge til 1952. Leirområdet ble så disponert av bl.a. Sivilforsvaret frem til 1997. | |
− | + | Anlegget ble fredet i november 2014, og Stiftelsen Espeland fangeleir overtok eierskapet i januar 2015. I dag er leiren benyttet som museum, spesielt rettet mot skoleelever. Stiftelsen arbeider dessuten for å bygge opp et kompetansesenter knyttet til krigshistorien, menneskeverd, menneskerettigheter, demokrati og aktive medborgerskap. | |
− | + | [https://krigskart.no/kart?k=672 Se i Kartet] | |
− |
Revisjonen fra 23. feb. 2020 kl. 00:51
Anstalten hadde plass for om lag 380 fanger. Leiren var en erstatning for Ulven leir i Os. Anlegget var i utgangspunktet tenkt som en ren transittleir, der fangene raskt skulle sendes videre til Grini fangeleir. Imidlertid ble mange sittende på Espeland til helt freden kom. Etter krigen ble fangeleiren benyttet som tvangsarbeidsleir for norske landssvikere frem til 1948, og deretter for samtlige gjenværende tyske krigsforbryterne i Norge til 1952. Leirområdet ble så disponert av bl.a. Sivilforsvaret frem til 1997. Anlegget ble fredet i november 2014, og Stiftelsen Espeland fangeleir overtok eierskapet i januar 2015. I dag er leiren benyttet som museum, spesielt rettet mot skoleelever. Stiftelsen arbeider dessuten for å bygge opp et kompetansesenter knyttet til krigshistorien, menneskeverd, menneskerettigheter, demokrati og aktive medborgerskap. Se i Kartet