Forskjell mellom versjoner av «Drevja Fangeleir, Vefsn»
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Category:fange]] | [[Category:fange]] | ||
| − | + | Sykestua og soldathjemmet brant i perioden. 1946: Drevjamoen var organisert som sykeleir av okkupasjonsmakten for å ta imot syke og døende fra andre leirer. Etter frigjøringen ble Drevja drevet som sykeleir for de russiske fangene, med ca 30 leger og sykepleiere i arbeid. Tyskerne rykket inn på Drevja i mai 1940. Fangeleir etablert i 1942. Tyskere på «arbeitsdienst» og senere polske og russiske krigsfanger arbeidet med fullføring av Nordlandsbanen mot Narvik. Tyskerne benyttet for det meste de eksisterende bygninger. Sykestua og soldathjemmet brant i perioden. | |
| − | + | 1946: Drevjamoen var organisert som sykeleir av okkupasjonsmakten for å ta imot syke og døende fra andre leirer. Etter frigjøringen ble Drevja drevet som sykeleir for de russiske fangene, med ca 30 leger og sykepleiere i arbeid. | |
| − | + | [https://krigskart.no/kart?k=668 Se i Kartet] | |
Revisjonen fra 7. apr. 2020 kl. 19:57
Sykestua og soldathjemmet brant i perioden. 1946: Drevjamoen var organisert som sykeleir av okkupasjonsmakten for å ta imot syke og døende fra andre leirer. Etter frigjøringen ble Drevja drevet som sykeleir for de russiske fangene, med ca 30 leger og sykepleiere i arbeid. Tyskerne rykket inn på Drevja i mai 1940. Fangeleir etablert i 1942. Tyskere på «arbeitsdienst» og senere polske og russiske krigsfanger arbeidet med fullføring av Nordlandsbanen mot Narvik. Tyskerne benyttet for det meste de eksisterende bygninger. Sykestua og soldathjemmet brant i perioden. 1946: Drevjamoen var organisert som sykeleir av okkupasjonsmakten for å ta imot syke og døende fra andre leirer. Etter frigjøringen ble Drevja drevet som sykeleir for de russiske fangene, med ca 30 leger og sykepleiere i arbeid. Se i Kartet
