| − | Batteriet var operativt i november 1940, med norske krigsbyttekanoner som hovedskyts, fire stk. 12,0 cm. (n) haubitser. Disse hadde en skuddvidde på ca. 10 000 meter, og en skuddtakt på ca. tre skudd pr. minutt. Kanonene fant tyskerne på Kongsberg Våpenfabrikk. Skuddfeltet var mot nord, vest, og delvis sør, slik at batteriet i lag med kystfortet på Flygansvær sperret Selbjørnsfjord og Langenuen. Sommeren 1943 ble batteriet omvæpnet til moderne, tyske kanoner av typen 12,7 cm. SKC/34, med skuddvidde 17 400 meter og skuddtakt åtte skudd pr. minutt. Batteriet var i kamp med allierte fly ved flere anledninger, og i lag med batteriet på Flygansvær skjøt det trolig ned to fly. Ved fergekaien i Sandvikvåg er det satt opp et minnesmerke over ett av flymannskapene som ble skutt ned 28.01.45. Ved en feiltagelse var også batteriet i kamp med et eget krigsfartøy natten til 19/11 1944. Fartøyet, forpostbåten V 5107 ”Karmöy”, tidligere Stavangerskes D/S ”Kong Olaf”, ble ved samme anledning senket ut for Hufthammar av batteriet på Kaldafoss. Krigsminnet pr. juni 2007: Krigsminnet består av tre nærforsvarsområder, hhv. vest, sør og øst for selve batteri - og forlegningsområdet. Som på de fleste marinebatteriene har mannskapene til daglig bodd i brakker, men har også hatt forlegningsbunkere tett ved hver kanon som bolig i alarm/kampsituasjoner. Krigsminnet er lite oversiktelig, mange objekter er delvis overgrodd og spredd over et større område. En hovedvei fører gjennom forlegnings og batteriområdet, med stikkveier ut til hver stridsposisjon, kommandobunker og østlige nærforsvarsområde. En annen stikkvei fører til batteriets tilbaketrukne hovedammunisjonslager og kai, mens en tilsvarende stikkvei fører til batteriets vestlige nærforsvarsområde. Ved hovedvegen inn i fortet lokaliseres etter få meter en mg. bunker i betong på en liten kolle nord for vegen, og rett ved denne en åpen feltkanonbrønn i betong. Dette er fortets sørligste objekt, og er en av tre tilsvarende kanonbrønner for nærforsvar. Begge objektene er i god stand, i likhet med to mindre bunkere langs vegen, sprengt inn i fjellet på samme kolle. Hovedvegen dreier så mot SØ, og ved vegen lokaliseres grunnmursrester og en betongsåle, som måler ca. 10 x 22 meter. Trolig var dette fortets garasje og verksted, da det i en del av sålen finnes en smøregrav for kjøretøy. Garasjen/verkstedet var også sentralt plassert i anlegget, da hovedvegen inn i fortet fører herfra mot NØ, en stikkvei mot SØ fører til hovedammunisjonslagret og kaien, samt en annen stikkvei mot NV fører til nærforsvarsanlegget i vest. Ammunisjonslageret lokaliseres ca. 140 meter SØ av garasjeanlegget, det er bygd i betong og har en lengde på ca. 25 meter, dybde vites ikke. Lageret ser ut til å ha vært i bruk inntil nylig, da det er i god stand og avlåst. Kaien lokaliseres ca. 150 meter fra lageret, den er bygd i betong, og er i relativt god stand. Stikkveien fra garasjeanlegget mot NV fører etter ca. 190 meter til et forlegnings/messeområde, som domineres av en større grunnmursruin, ca. 20 x 9 meter. Flere grunnmursrester finnes i nærheten, og vis a vis messegrunnmuren fører en overgrodd trapp opp mot et høydedrag. Her lokaliseres to bombekasterstillinger, med ca. 40 meters innbyrdes avstand. Den ene stillingen er støpt i betong, med tilkomst via en løpegrav. Den er i relativt god stand, men fylt med søppel. Den andre stillingen, for øvrig nær gården Stokken, er murt opp i murstein og er delvis falt sammen. I dalsøkket mellom bombekasterstillingene lokaliseres to mindre bunkere, bygd i murt naturstein og betong. I området sees også spor etter gjengrodde løpegraver. Fra forlegnings/messeområdet fører stikkveien videre mot NV og fram til en odde, med fortets vestre nærforsvarsområde. Ved veien lokaliseres en liten ammunisjonsbunker, en feltkanonbrønn, et betongfundament for 150 cm. lyskaster, to betongsåler, en brakkegrunnmur og en maskingeværbunker. Bunkeren er fortets vestligste objekt, og det siste i vestre nærforsvarsområde. Bunkeren er trolig bygd 2. november 1944, da denne datoen er risset inn i betongen, ”2 XI 44”. Tilbake til garasjeområdet, og inn i batteriområdet mot nord. Langs veien inn i området lokaliseres minst 3 brakkegrunnmurer, og en sterkt ombygd brakke i bruk som hytte. Man når så appellplassen, med en mellomstor bunker, to grunnmursruiner, hvorav den har vært en messebygning. Vis a vis denne lokaliseres et sammenrast badehus, bygd i murstein, og med flislagt gulv. Rett ved denne finnes restene av det som iflg. lokalkjente var grisehuset. Veien fører videre mot nord og opp mot en kolle, og på veiens vestside lokaliseres en sammenrast skytestilling i betong og murt naturstein. Fra veien fører to stikkveier mot øst inn til kommandobunkeren, som er omgitt av en luftvernstilling, bygd i betong og murt naturstein, to forlegningsbunkere, og en grunnmursruin. Samtlige objekter er i relativt god stand. Kommandobunkeren er bygd i to etasjer, med plass for avstandsmåler på taket, som er dekket av stålplater. De fire kanonbrønnene for hovedskytset er spredd ut i en uregelmessig vifteform, i en avstand av ca. 100 - 200 meter fra kommandobunkeren. Samtlige lokaliseres i enden av stikkveier ut fra hovedveien gjennom batteriet, og brønnene har innbyrdes avstand på 70 – 80 meter. Rett ved samtlige finnes forlegningsbunkere, og grunnmurene etter boligbrakker. Forlegningsbunkerne er identiske, bygd i betong, påmurt naturstein for kamuflasje, og måler ca. 3 x 6 meter innvendig. Samtlige av kanonbrønnene har såle i betong, med en diameter på ca. 8 meter. Brystvernet er bygd i en blanding av betong og murt naturstein. Samtlige kanonbrønner er i relativt god stand, likeledes forlegningsbunkerne, og i to av dem er det malt amatørmalerier på betongveggene innvendig. Nær den nordøstligste kanonbrønnen, kanonbrønn nr. 1, er boligbrakken intakt, noe ombygd og meget velholdt, og i bruk som hytte. På odden rett nord for kanonbrønnen lokaliseres østre nærforsvarsområde, med en intakt kanonbrønn for feltkanon, som også er krigsminnets østligste og nordligste objekt. Ved brønnen finnes også en liten dekningsbunker. Få meter fra denne lokaliseres en betongplattform for 60 cm. lyskaster, med en betongsåle for aggregathus og grunnmuren etter en forlegningsbrakke. Nær kanonbrønn nr. 4, batteriets vestligste, lokaliseres to kanonbrønner for luftvernskyts, begge bygd i betong og murt naturstein. Den sørligste av disse er i god stand. Rett ved står forlegningsbrakken, noe ombygd og i bruk som hytte. I samme område finnes også en større brakkegrunnmur, ca. 9 x 11 meter. Ca. 50 meter vest for sistnevnte lokaliseres to middels store forlegningsbunkere, to maskingeværstillinger i sementert naturstein og en observasjonsbunker i betong.Krigsminnet omfatter minst 50 objekter, innenfor et område på ca. 550 x 750 meter.
| + | Oppsatt med 4 stk 12,7cm SKC/34 kanoner med en rekkevidde på 17 km. Batteriet ble etablert på Osterneset på Stord med 4 stk norske 12cm haubitsere som tyskerne fant på Kongsberg. Det stod klart i November 1940. Sommeren 1943 ble batteriet omvæpnet til 12,7 kanoner. |
