Forskjell mellom versjoner av «Vaktjournalen fra Oscarsborg 9. april 1940»
(Robot: Automatisk import av artikler) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
(Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Category:historie]] | + | [[Category:historie]][[Category:Akershus]][[Category:Frogn]] |
Natt til 9. april 1940 kom tyske krigsskip opp Oslofjorden ledet av krysseren Blücher på 12 200 tonn og med over 2 400 mann om bord. Skipene møtte ikke stor norsk motstand før de kom til Drøbak. Der hadde kommandanten ved Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen, gjort forberedelser til kamp. To gamle kanoner ved hovedbatteriet, ”Moses” og ”Aron”, ble bemannet, og da den tyske konvoien kom inn Drøbaksundet, ble kanonene skutt av. Kanonene sammen med kanonild fra batterier på fastlandet og torpedoskyts klarte å senke Blücher i løpet av par timer. En stor blekkflekk på sidene vitner også om hvordan kanonrystelsene avspeilte seg gjennom søling i journalen. Det er også dramatiske spor av glasskår i innbindingen. Da Blücher ble angrepet, stoppet de andre skipene i eskadren opp. Tyskerne trakk seg tilbake og planla å landsette soldatene lengre sør og heller la soldatene rykke fram landeveien. Senkingen av Blücher førte til at den tyske invasjonen av hovedstaden ble flere timer forsinket. De tyske soldatene kom til Oslo med fly først et stykke ut på dagen 9. april. Regjeringen og kongehuset fikk derfor tid til å områ seg og flykte ut av Oslo. Hvilken betydning det fikk for den norske motstandskampen at både regjering, storting og kongehuset slik unngikk tysk fangenskap, kan vanskelig overvurderes. Hendingen skildres i nøkterne ord som ”kl. 4.25 dukket plutselig et tysk krigsskib op. Det blev åpnet ill fra begge kanter.” (Krigsskibet kontra Festningen). ”Krigsskibet er skutt i brann, ligger utenfor nordholmen.” Håndskriften er klar og stø. Imidlertid vitner den store blekkflekken om rystelser som på en eller annen måte har ført til at blekkhuset til soldaten i vaktbua har veltet og sølt blekket utover protokollen. Samtidig er det små rester av glass i protokollen som tyder på at vinduer er blitt knust. Slik sett blir journalen også en levning som vitner om hva som skjedde. Vaktprotokollen inneholder også innførsler om de nærmeste timene etter at Blücher sank. Utover dagen 9. april ble festningen utsatt for kraftige flyangrep. Dette er notert ned på samme måte som de siste ord lakoniske ord i protokollen 10. april: ”Vakten blev rømmet kl. 10.15 efter ordre fra oberst Eriksen da tyskerne skulle overta vakten.” Protokollens skjebne er i seg selv interessant. Om den ble værende på festningen etter 10. april og fram til 1945 er ukjent, men lite sannsynlig. Den ble nemlig først avlevert til Riksarkivet i 2003 fra Arbeiderbevegelsens arkiv. Der hadde den ligget siden 1970-tallet blant arkivmateriale etter Frisørenes fagforening. Det er ikke kjent hvordan den er kommet til Frisørenes fagforening – om det er en av soldatene som var på vakt 9. april som tok den med seg og som var eller seinere ble frisør, eller om den er kommet dit på annen måte vet vi ikke.(kilde: Arkivverket) | Natt til 9. april 1940 kom tyske krigsskip opp Oslofjorden ledet av krysseren Blücher på 12 200 tonn og med over 2 400 mann om bord. Skipene møtte ikke stor norsk motstand før de kom til Drøbak. Der hadde kommandanten ved Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen, gjort forberedelser til kamp. To gamle kanoner ved hovedbatteriet, ”Moses” og ”Aron”, ble bemannet, og da den tyske konvoien kom inn Drøbaksundet, ble kanonene skutt av. Kanonene sammen med kanonild fra batterier på fastlandet og torpedoskyts klarte å senke Blücher i løpet av par timer. En stor blekkflekk på sidene vitner også om hvordan kanonrystelsene avspeilte seg gjennom søling i journalen. Det er også dramatiske spor av glasskår i innbindingen. Da Blücher ble angrepet, stoppet de andre skipene i eskadren opp. Tyskerne trakk seg tilbake og planla å landsette soldatene lengre sør og heller la soldatene rykke fram landeveien. Senkingen av Blücher førte til at den tyske invasjonen av hovedstaden ble flere timer forsinket. De tyske soldatene kom til Oslo med fly først et stykke ut på dagen 9. april. Regjeringen og kongehuset fikk derfor tid til å områ seg og flykte ut av Oslo. Hvilken betydning det fikk for den norske motstandskampen at både regjering, storting og kongehuset slik unngikk tysk fangenskap, kan vanskelig overvurderes. Hendingen skildres i nøkterne ord som ”kl. 4.25 dukket plutselig et tysk krigsskib op. Det blev åpnet ill fra begge kanter.” (Krigsskibet kontra Festningen). ”Krigsskibet er skutt i brann, ligger utenfor nordholmen.” Håndskriften er klar og stø. Imidlertid vitner den store blekkflekken om rystelser som på en eller annen måte har ført til at blekkhuset til soldaten i vaktbua har veltet og sølt blekket utover protokollen. Samtidig er det små rester av glass i protokollen som tyder på at vinduer er blitt knust. Slik sett blir journalen også en levning som vitner om hva som skjedde. Vaktprotokollen inneholder også innførsler om de nærmeste timene etter at Blücher sank. Utover dagen 9. april ble festningen utsatt for kraftige flyangrep. Dette er notert ned på samme måte som de siste ord lakoniske ord i protokollen 10. april: ”Vakten blev rømmet kl. 10.15 efter ordre fra oberst Eriksen da tyskerne skulle overta vakten.” Protokollens skjebne er i seg selv interessant. Om den ble værende på festningen etter 10. april og fram til 1945 er ukjent, men lite sannsynlig. Den ble nemlig først avlevert til Riksarkivet i 2003 fra Arbeiderbevegelsens arkiv. Der hadde den ligget siden 1970-tallet blant arkivmateriale etter Frisørenes fagforening. Det er ikke kjent hvordan den er kommet til Frisørenes fagforening – om det er en av soldatene som var på vakt 9. april som tok den med seg og som var eller seinere ble frisør, eller om den er kommet dit på annen måte vet vi ikke.(kilde: Arkivverket) | ||
[https://krigskart.no/kart?k=1035 Se i Kartet] | [https://krigskart.no/kart?k=1035 Se i Kartet] |
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2024 kl. 12:22
Natt til 9. april 1940 kom tyske krigsskip opp Oslofjorden ledet av krysseren Blücher på 12 200 tonn og med over 2 400 mann om bord. Skipene møtte ikke stor norsk motstand før de kom til Drøbak. Der hadde kommandanten ved Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen, gjort forberedelser til kamp. To gamle kanoner ved hovedbatteriet, ”Moses” og ”Aron”, ble bemannet, og da den tyske konvoien kom inn Drøbaksundet, ble kanonene skutt av. Kanonene sammen med kanonild fra batterier på fastlandet og torpedoskyts klarte å senke Blücher i løpet av par timer. En stor blekkflekk på sidene vitner også om hvordan kanonrystelsene avspeilte seg gjennom søling i journalen. Det er også dramatiske spor av glasskår i innbindingen. Da Blücher ble angrepet, stoppet de andre skipene i eskadren opp. Tyskerne trakk seg tilbake og planla å landsette soldatene lengre sør og heller la soldatene rykke fram landeveien. Senkingen av Blücher førte til at den tyske invasjonen av hovedstaden ble flere timer forsinket. De tyske soldatene kom til Oslo med fly først et stykke ut på dagen 9. april. Regjeringen og kongehuset fikk derfor tid til å områ seg og flykte ut av Oslo. Hvilken betydning det fikk for den norske motstandskampen at både regjering, storting og kongehuset slik unngikk tysk fangenskap, kan vanskelig overvurderes. Hendingen skildres i nøkterne ord som ”kl. 4.25 dukket plutselig et tysk krigsskib op. Det blev åpnet ill fra begge kanter.” (Krigsskibet kontra Festningen). ”Krigsskibet er skutt i brann, ligger utenfor nordholmen.” Håndskriften er klar og stø. Imidlertid vitner den store blekkflekken om rystelser som på en eller annen måte har ført til at blekkhuset til soldaten i vaktbua har veltet og sølt blekket utover protokollen. Samtidig er det små rester av glass i protokollen som tyder på at vinduer er blitt knust. Slik sett blir journalen også en levning som vitner om hva som skjedde. Vaktprotokollen inneholder også innførsler om de nærmeste timene etter at Blücher sank. Utover dagen 9. april ble festningen utsatt for kraftige flyangrep. Dette er notert ned på samme måte som de siste ord lakoniske ord i protokollen 10. april: ”Vakten blev rømmet kl. 10.15 efter ordre fra oberst Eriksen da tyskerne skulle overta vakten.” Protokollens skjebne er i seg selv interessant. Om den ble værende på festningen etter 10. april og fram til 1945 er ukjent, men lite sannsynlig. Den ble nemlig først avlevert til Riksarkivet i 2003 fra Arbeiderbevegelsens arkiv. Der hadde den ligget siden 1970-tallet blant arkivmateriale etter Frisørenes fagforening. Det er ikke kjent hvordan den er kommet til Frisørenes fagforening – om det er en av soldatene som var på vakt 9. april som tok den med seg og som var eller seinere ble frisør, eller om den er kommet dit på annen måte vet vi ikke.(kilde: Arkivverket) Se i Kartet