Forskjell mellom versjoner av «Beisfjord Fangeleir, Narvik»
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Category:fange]] | + | [[Category:fange]][[Category:Nordland]][[Category:Narvik]] |
− | I 1942 var leiren åsted for Beisfjordsmassakren, der 288 fanger ble drept etter ordre av okkupasjonsmakten | + | Antall fanger 600-1000 (2000 høsten 1944). Formål: Losse-lastearbeid, støping, leirarbeid, vedhogst. Operativ: 1941-1945. Leiren lå i Beisfjord, 13 km sør for Narvik sentrum i Nordland. I 1942 var leiren åsted for Beisfjordsmassakren, der 288 fanger ble drept etter ordre av okkupasjonsmakten. Fangeleiren ved Beisfjord var en den største av fangeleirene ved Narvik. I fangeleiren var norske hirdmenn vakter, foruten menn fra SS og det tyske Schutzpolizei. Arbeidsføre fanger ble brukt til å bygge veier og brakker for Organisation Todt, og de arbeidet under svært harde forhold. E6 over Saltfjellet i Nordland er et eksempel på en vei som ble bygget av krigsfanger. Svakere fanger ble drept eller døde av matmangel, sykdom og utmattelse. Beisfjordsmassakren: Om kvelden 17. juli 1942 ble fangene som ble regnet som friske ført ut av leiren, mens 288 ble beordret oppstilt 20 og 20 foran oppgravde hull der de ble skutt. En gruppe fanger nektet å komme ut av sykebrakken, men bygningen ble da satt i brann. De som hoppet ut av vinduene ble skutt. Totalt ble 288 fanger drept i Beisfjord fangeleir natt til 18. juli. Massakren fant sted på direkte ordre fra Reichskommissar Josef Terboven som besøkte Narvik noen dager tidligere, under påskudd av en potensiell tyfusepidemi. Hvorvidt den norske hirden bisto de tyske SS-vaktene i massakren er uklart. Episoden er beskrevet av et førstehåndsvitne i boken «Beisfjordtragedien». Massegravene ble åpnet etter krigen, og de fleste døde ble begravd blant annet på krigskirkegårder i Narvik og på Tjøtta. På området der leiren tidligere lå, er det nå en fotballbane. På 1950-tallet ble det satt opp et russisk og et jugoslavisk minnesmerke, samt et ortodoks kors. Det arbeides for å få etablert et bedre merket minnested der ugjerningene skjedde. Nord-Norsk Fredssenter samarbeider med Krigsminnemuseet i Narvik for å få frem historien om Beisfjord fangeleir og avklare hvilken rolle nordmenn hadde i den tyske utryddelsesleiren. |
− | Arbeidsføre fanger ble brukt til å bygge veier og brakker for Organisation Todt, og de arbeidet under svært harde forhold. E6 over Saltfjellet i Nordland er et eksempel på en vei som ble bygget av krigsfanger. Svakere fanger ble drept eller døde av matmangel, sykdom og utmattelse. | ||
− | Beisfjordsmassakren: | ||
− | Om kvelden 17. juli 1942 ble fangene som ble regnet som friske ført ut av leiren, mens 288 ble beordret oppstilt 20 og 20 foran oppgravde hull der de ble skutt. En gruppe fanger nektet å komme ut av sykebrakken, men bygningen ble da satt i brann. De som hoppet ut av vinduene ble skutt. Totalt ble 288 fanger drept i Beisfjord fangeleir natt til 18. juli. | ||
− | Massakren fant sted på direkte ordre fra Reichskommissar Josef Terboven som besøkte Narvik noen dager tidligere, under påskudd av en potensiell tyfusepidemi. Hvorvidt den norske hirden bisto de tyske SS-vaktene i massakren er uklart. | ||
− | Episoden er beskrevet av et førstehåndsvitne i boken «Beisfjordtragedien» | ||
− | Massegravene ble åpnet etter krigen, og de fleste døde ble begravd blant annet på krigskirkegårder i Narvik og på Tjøtta. På området der leiren tidligere lå, er det nå en fotballbane. På 1950-tallet ble det satt opp et russisk og et jugoslavisk minnesmerke, samt et ortodoks kors. Det arbeides for å få etablert et bedre merket minnested der ugjerningene skjedde. Nord-Norsk Fredssenter samarbeider med Krigsminnemuseet i Narvik for å få frem historien om Beisfjord fangeleir og avklare hvilken rolle nordmenn hadde i den tyske utryddelsesleiren. | ||
[https://krigskart.no/kart?k=653 Se i Kartet] | [https://krigskart.no/kart?k=653 Se i Kartet] |
Nåværende revisjon fra 17. jan. 2021 kl. 17:03
Antall fanger 600-1000 (2000 høsten 1944). Formål: Losse-lastearbeid, støping, leirarbeid, vedhogst. Operativ: 1941-1945. Leiren lå i Beisfjord, 13 km sør for Narvik sentrum i Nordland. I 1942 var leiren åsted for Beisfjordsmassakren, der 288 fanger ble drept etter ordre av okkupasjonsmakten. Fangeleiren ved Beisfjord var en den største av fangeleirene ved Narvik. I fangeleiren var norske hirdmenn vakter, foruten menn fra SS og det tyske Schutzpolizei. Arbeidsføre fanger ble brukt til å bygge veier og brakker for Organisation Todt, og de arbeidet under svært harde forhold. E6 over Saltfjellet i Nordland er et eksempel på en vei som ble bygget av krigsfanger. Svakere fanger ble drept eller døde av matmangel, sykdom og utmattelse. Beisfjordsmassakren: Om kvelden 17. juli 1942 ble fangene som ble regnet som friske ført ut av leiren, mens 288 ble beordret oppstilt 20 og 20 foran oppgravde hull der de ble skutt. En gruppe fanger nektet å komme ut av sykebrakken, men bygningen ble da satt i brann. De som hoppet ut av vinduene ble skutt. Totalt ble 288 fanger drept i Beisfjord fangeleir natt til 18. juli. Massakren fant sted på direkte ordre fra Reichskommissar Josef Terboven som besøkte Narvik noen dager tidligere, under påskudd av en potensiell tyfusepidemi. Hvorvidt den norske hirden bisto de tyske SS-vaktene i massakren er uklart. Episoden er beskrevet av et førstehåndsvitne i boken «Beisfjordtragedien». Massegravene ble åpnet etter krigen, og de fleste døde ble begravd blant annet på krigskirkegårder i Narvik og på Tjøtta. På området der leiren tidligere lå, er det nå en fotballbane. På 1950-tallet ble det satt opp et russisk og et jugoslavisk minnesmerke, samt et ortodoks kors. Det arbeides for å få etablert et bedre merket minnested der ugjerningene skjedde. Nord-Norsk Fredssenter samarbeider med Krigsminnemuseet i Narvik for å få frem historien om Beisfjord fangeleir og avklare hvilken rolle nordmenn hadde i den tyske utryddelsesleiren. Se i Kartet