Krøkebærsletta fangeleir, Troms

I forbindelse med økt bygging av militære anlegg på Sydspissen i 1942, ble fangeleiren der for liten og det ble opprettet ny og større leir på Krøkebærsletta i Tromsdalen. Leiren blir også kalt for Tromsdalen fangeleir. Den var en av fire Sipo og SD-leire, sammen med Espeland, Falstad og Grini. Også her var det hard behandling; en liten forglemmelse fra en enkelt fange kunne medføre at alle måtte ut i straffearbeid eller eksersis til langt ut på natten. Boforholdene var dårlige, særlig den siste vinteren, da leiren var overfylt. Men selv om det var hardt for de politiske fangene, ble de som var tatt for å ha vært med i militært motstandsarbeid mye verre behandlet. De som ble dømt i Arnøysaken, fikk en grusom behandling. Flere av dem ble nærmest slått helseløs før de ble skutt. Hver gang de kom til leiren, etter å ha vært i forhør i Gestapos hovedkvarter, var de synlig forslått. Det hendte også at Gestapo var i leiren i cellene og banket disse fangene så ropene kunne høres langt utover. Den 20. oktober 1943 ble åtte av fangene dømt til døden. De ble skutt den 23. oktober og gravlagt i ei myr i Kroken, et stykke nord for Krøkebærsletta. Vel 2000 politiske fanger regnes å ha passert Krøkebærsletta, på vei til Falstad, Grini eller Tyskland. Fanger med kortere soningstid enn ett år ble vanligvis ikke sendt sørover. Kvinnelige fanger ble ikke plassert i disse leirene; de ble holdt i forvaring i lokale arrestrom eller fengsler inntil de eventuelt ble transportert sørover. Antallet fanger var på det meste rundt 250. Den siste fangen ble innsatt 2. mai 1945 som nr. 2487 og løslatt to dager senere, den 4. mai. Kilde: Lokalhistoriewiki Se i Kartet