Forskjell mellom versjoner av «Det Tyske angrepet»
(Robot: Automatisk import av artikler) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Category:historie]] | + | [[Category:historie]][[Category:Agder]][[Category:Lindesnes]] |
6. april seilte de første troppeførende transportskipene av sted. Samme dag begynte lastingen av krigsskip i en rekke havner, og natten mellom 6. og 7. april reiste de første krigsskipene som skulle til Narvik og Trondheim. Neste natt og morgen forlot resten av krigsskipene sine havner. Hele den første angrepsstyrken som skulle fraktes, var da på vei. I flere dager syntes operasjonen å gå etter planen. 4. april kunne riktignok Jodl berette at det var en viss uro fordi enkelte meldinger tydet på at den norske beredskapen var økt. Men både 5. og 6. april het det at "Weserubung" forløp planmessig. Et høytrykk som var meldt, ble det ikke noe av, så operasjonen ville dra fordel av dårlig vær. 8. april steg spenningen. Den britiske mineleggingen var en strek i regningen. Minene lå riktignok ikke i veien for de tyske båtene, de var nært land og lå slik at de ikke hindret innløpet til de norske byene som skulle okkuperes. Transportskipene som skulle ligge ferdig i havnene med våpen og utstyr, var forsinket på grunn av losmangel. Men det alvorligste var at et av transporskipene som het "Rio de Janeiro", ble torpedert av en polsk ubåt like utenfor Lillesand ved 12-tiden. De fleste soldatene ble reddet i land. I berlin fryktet man at aksjonen var røpet. Alle krigsskipene var midlertidig i rute. Klokken 19.00 lå de klare foran innløpet til sine respektive havner. Den britiske marine hadde ikke greid å stoppe dem. Selv om tyskerne hadde vært effektive i sine anstrengelser for å holde invasjonsforberedelsene hemmelige, var det likevell i lengden ikke mulig å skjule en så stor operasjon. (kilde: Norge i Krig, Aschehoug) | 6. april seilte de første troppeførende transportskipene av sted. Samme dag begynte lastingen av krigsskip i en rekke havner, og natten mellom 6. og 7. april reiste de første krigsskipene som skulle til Narvik og Trondheim. Neste natt og morgen forlot resten av krigsskipene sine havner. Hele den første angrepsstyrken som skulle fraktes, var da på vei. I flere dager syntes operasjonen å gå etter planen. 4. april kunne riktignok Jodl berette at det var en viss uro fordi enkelte meldinger tydet på at den norske beredskapen var økt. Men både 5. og 6. april het det at "Weserubung" forløp planmessig. Et høytrykk som var meldt, ble det ikke noe av, så operasjonen ville dra fordel av dårlig vær. 8. april steg spenningen. Den britiske mineleggingen var en strek i regningen. Minene lå riktignok ikke i veien for de tyske båtene, de var nært land og lå slik at de ikke hindret innløpet til de norske byene som skulle okkuperes. Transportskipene som skulle ligge ferdig i havnene med våpen og utstyr, var forsinket på grunn av losmangel. Men det alvorligste var at et av transporskipene som het "Rio de Janeiro", ble torpedert av en polsk ubåt like utenfor Lillesand ved 12-tiden. De fleste soldatene ble reddet i land. I berlin fryktet man at aksjonen var røpet. Alle krigsskipene var midlertidig i rute. Klokken 19.00 lå de klare foran innløpet til sine respektive havner. Den britiske marine hadde ikke greid å stoppe dem. Selv om tyskerne hadde vært effektive i sine anstrengelser for å holde invasjonsforberedelsene hemmelige, var det likevell i lengden ikke mulig å skjule en så stor operasjon. (kilde: Norge i Krig, Aschehoug) | ||
[https://krigskart.no/kart?k=1029 Se i Kartet] | [https://krigskart.no/kart?k=1029 Se i Kartet] |
Nåværende revisjon fra 17. jan. 2021 kl. 18:05
6. april seilte de første troppeførende transportskipene av sted. Samme dag begynte lastingen av krigsskip i en rekke havner, og natten mellom 6. og 7. april reiste de første krigsskipene som skulle til Narvik og Trondheim. Neste natt og morgen forlot resten av krigsskipene sine havner. Hele den første angrepsstyrken som skulle fraktes, var da på vei. I flere dager syntes operasjonen å gå etter planen. 4. april kunne riktignok Jodl berette at det var en viss uro fordi enkelte meldinger tydet på at den norske beredskapen var økt. Men både 5. og 6. april het det at "Weserubung" forløp planmessig. Et høytrykk som var meldt, ble det ikke noe av, så operasjonen ville dra fordel av dårlig vær. 8. april steg spenningen. Den britiske mineleggingen var en strek i regningen. Minene lå riktignok ikke i veien for de tyske båtene, de var nært land og lå slik at de ikke hindret innløpet til de norske byene som skulle okkuperes. Transportskipene som skulle ligge ferdig i havnene med våpen og utstyr, var forsinket på grunn av losmangel. Men det alvorligste var at et av transporskipene som het "Rio de Janeiro", ble torpedert av en polsk ubåt like utenfor Lillesand ved 12-tiden. De fleste soldatene ble reddet i land. I berlin fryktet man at aksjonen var røpet. Alle krigsskipene var midlertidig i rute. Klokken 19.00 lå de klare foran innløpet til sine respektive havner. Den britiske marine hadde ikke greid å stoppe dem. Selv om tyskerne hadde vært effektive i sine anstrengelser for å holde invasjonsforberedelsene hemmelige, var det likevell i lengden ikke mulig å skjule en så stor operasjon. (kilde: Norge i Krig, Aschehoug) Se i Kartet