Forskjell mellom versjoner av «Ammunisjonsleir, Knatterudfjellet»
(Robot: Automatisk import av artikler) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Category:krigsminne]][[Category: | + | [[Category:krigsminne]][[Category:Østfold]][[Category:Sarpsborg]] |
I skogen syd for gården Knatterudfjellet ble det bygget ammunisjonslager knyttet til Knatterud leir. Det la beslag på 70 dekar, og hele området ble inngjerdet og minelagt. Det var 1 vaktbrakke og 15 små ammunisjonshus av tresnittplater og flistak. Det første som ble fjernet sommeren og høsten 1945 var personellminene som lå nedgravd i bakken utenfor gjerdet og en del ammunisjon og sprengstoff som lå i ammunisjonshusene i skogen ved Knatterudfjellet. I følge Øyvind Nilsen som bodde på Knatterudfjellet, ble det kjørt bort ca 90 lastebillass. Ammunisjonen besto av granater, drivladninger og brannrør til felthaubitsene. Sannsynligvis var det også lagret håndvåpenammunisjon, ammunisjon til luftvernskytset, sprengstoff og tennmidler i leiren. Det er svært lite igjen. Restene etter tre sammenraste ammunisjonshus mellom mose og lyng, og noen små kveiler med rusten piggtråd er registrert pr. 2002. De to veiene som ble anlagt innover i skogen kan fortsatt brukes som traktorvei. De innerste ammunisjonshusene ble stående til de falt ned av seg selv. De hadde en størrelse på 4x7 meter og var oppført av enkle materialer. Alle treeskene til personellminene ble i 1945 samlet under en fjellskrent, og var synlige fram til 1990-tallet. (kilde: Kulturminnekart.no) | I skogen syd for gården Knatterudfjellet ble det bygget ammunisjonslager knyttet til Knatterud leir. Det la beslag på 70 dekar, og hele området ble inngjerdet og minelagt. Det var 1 vaktbrakke og 15 små ammunisjonshus av tresnittplater og flistak. Det første som ble fjernet sommeren og høsten 1945 var personellminene som lå nedgravd i bakken utenfor gjerdet og en del ammunisjon og sprengstoff som lå i ammunisjonshusene i skogen ved Knatterudfjellet. I følge Øyvind Nilsen som bodde på Knatterudfjellet, ble det kjørt bort ca 90 lastebillass. Ammunisjonen besto av granater, drivladninger og brannrør til felthaubitsene. Sannsynligvis var det også lagret håndvåpenammunisjon, ammunisjon til luftvernskytset, sprengstoff og tennmidler i leiren. Det er svært lite igjen. Restene etter tre sammenraste ammunisjonshus mellom mose og lyng, og noen små kveiler med rusten piggtråd er registrert pr. 2002. De to veiene som ble anlagt innover i skogen kan fortsatt brukes som traktorvei. De innerste ammunisjonshusene ble stående til de falt ned av seg selv. De hadde en størrelse på 4x7 meter og var oppført av enkle materialer. Alle treeskene til personellminene ble i 1945 samlet under en fjellskrent, og var synlige fram til 1990-tallet. (kilde: Kulturminnekart.no) | ||
[https://krigskart.no/kart?k=3078 Se i Kartet] | [https://krigskart.no/kart?k=3078 Se i Kartet] | ||
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2024 kl. 15:58
I skogen syd for gården Knatterudfjellet ble det bygget ammunisjonslager knyttet til Knatterud leir. Det la beslag på 70 dekar, og hele området ble inngjerdet og minelagt. Det var 1 vaktbrakke og 15 små ammunisjonshus av tresnittplater og flistak. Det første som ble fjernet sommeren og høsten 1945 var personellminene som lå nedgravd i bakken utenfor gjerdet og en del ammunisjon og sprengstoff som lå i ammunisjonshusene i skogen ved Knatterudfjellet. I følge Øyvind Nilsen som bodde på Knatterudfjellet, ble det kjørt bort ca 90 lastebillass. Ammunisjonen besto av granater, drivladninger og brannrør til felthaubitsene. Sannsynligvis var det også lagret håndvåpenammunisjon, ammunisjon til luftvernskytset, sprengstoff og tennmidler i leiren. Det er svært lite igjen. Restene etter tre sammenraste ammunisjonshus mellom mose og lyng, og noen små kveiler med rusten piggtråd er registrert pr. 2002. De to veiene som ble anlagt innover i skogen kan fortsatt brukes som traktorvei. De innerste ammunisjonshusene ble stående til de falt ned av seg selv. De hadde en størrelse på 4x7 meter og var oppført av enkle materialer. Alle treeskene til personellminene ble i 1945 samlet under en fjellskrent, og var synlige fram til 1990-tallet. (kilde: Kulturminnekart.no)
