Berg interneringsleir, Vestfold

Interneringsleiren ble opprettet av det NS-kontrollerte Statspolitiet i 1942 ved gården Søndre Berg som var en del av Jarlsberg hovedgård, fire km nord for Tønsberg by i daværende Sem kommune. Leiren var direkte underlagt Politidepartementet. Berg var den eneste fangeleiren i Norge som bare hadde norske fangevoktere, deriblant flere frontkjempere fra Tønsberg-området. Fangebehandlingen var svært tøff, og tre av vokterne ble idømt livsvarig tvangsarbeid i rettsoppgjøret etter krigen. Kombinasjonen av hardt arbeid knyttet til den videre utbyggingen av leiren, dårlig kosthold, sult og grusomme avstraffelsesmetoder gjorde Berg til en av de verste fangeleirene i Norge. Høsten 1942 ble leiren i stedet brukt som transittleir for jøder som skulle sendes videre til konsentrasjonsleire under jødeaksjonen. Dette inkluderte 227 personer som ble sendt med «Donau», og bare sju eller åtte av disse overlevde krigen. Totalt var i overkant av 350 jøder innom leiren for kortere eller lengre tid. Etter dette ble leiren i hovedsak tatt i bruk for jøssinger, og gikk under navnet «Quislings hønsegård», etter et Quisling-utsagn om at regimet «opprettet en hønsegård» for nordmenn som protesterte med norskfargede hønseringer. Noen jøder ble værende der, for tyske myndigheter bestemte at jøder som var gift med ikke-jødiske kvinner ikke skulle deporteres. Den 2. mai 1945 fikk Røde Kors transportert omkring femti jøder fra Berg over til Sverige med tog, av frykt for at de ville bli drept i de kaotiske, siste dagene av krigen. På frigjøringsdagen 8. mai var det to jøder igjen i leiren, mens de andre var politiske fanger. Bare en kjøkkenkjeller og grunnmuren til den gamle latrinebrakka er bevart fra krigens dager. Etter krigens slutt ble Berg brukt som overgangsfengsel for landssvikdømte under navnet Sem tvangsarbeidsleir. I dag ligger Berg fengsel på eiendommen. Se i Kartet