X5, miniubåt

Oppdraget var et av de farligste som ble utført under krigen. Målet for de engelske sabotørene var å senke eller skade slagskipet «Tirpitz», som lå til anker der inne. Miniubåtserien X-5 til X-10 var spesialbygget for denne typen oppdrag, som gikk ut på å komme seg gjennom ubåtnettet som var spent tvers over fjorden, legge igjen sprengladningene under krigsskipet og så prøve å komme seg tilbake. Det var et oppdrag med svært høy risiko, og for de aller fleste av deltakerne gikk det da også galt, selv om oppdraget ble utført. Flere sprengladninger ble plassert ut på bunnen og detonert, noe som medførte at «Tirpitz» på 48.000 tonn i den kraftige eksplosjonen hevet seg et par meter og fikk slått skjevt motorfestene. Etter dette ble båten aldri mer kampdyktig, før den senere ble senket utenfor Tromsø. Det var fem ubåter som ble tauet nordover fra England. Underveis gikk det galt med en av dem. De fire andre ble sluppet løs et sted utenfor finnmarkskysten. På tur innover fjorden fikk en av dem en lekkasje, som gjorde at den måtte snu. Da var det tre ubåter igjen som fortsatte mot målet. De var fire besetningsmedlemmer. En av dem hadde som oppgave å være dykker, som skulle ut på skroget når de stod med snuten mot ubåtnettet. Med seg hadde han en hydraulisk saks til å klippe hull i nettet med. På beina hadde han tunge blysko, slik at han hadde noe å stå imot med når han måtte presse mot nettet. Trådte han utfor båten - gikk det rett til bunns. Det var med andre ord en oppgave som var forbundet med så stor risiko at svært mange av de som hadde den omkom, enten på oppdrag eller under trening. Med flere tusen tyskere i området og et av verdens farligste krigsskip som mål, var ubåtnettet ikke den farligste biten av oppdraget. Ubåtene hadde festet to tonn med sprengstoff på hver side, som skulle droppes av under «Tirpitz». Én av dem var tidsstyrt og skulle utløse de andre, slik at de gikk av i en samlet eksplosjon. Ubåtene X-6 og X-7 lyktes i å plassere ut sine ladninger. X-6 ble tvunget opp til overflaten og mannskapet tatt til fange. X-7 satte seg fast i ubåtnettet og ble tvunget opp til overflaten av den kraftige eksplosjonen som løftet «Tirpitz» opp. Kapteinen kom ut og viftet med noe hvitt. Han ble tatt til fange, mens de tre andre skalket lukene og ble med båten ned. Problemet oppsto med en gang de var under vann. Trykket mot lukene gjorde at de ikke klarte å åpne dem. Nede på bunnen satt de tre og ventet på at vannet skulle fylle båten, slik at de fikk åpnet luka og svømt ut. Etter halvannen time var båten fylt, men da var to av besetningsmedlemmene døde. Kun dykkeren Robert Aitken levde - og han hadde overlevd på å puste inn oksygen. Den tredje ubåtens skjebne, X-5, har inntil nå vært ukjent. To engelske dykkerekspedisjoner, i 1974 og 1976, har søkt og funnet de to andre ubåtene. Besetningsmedlemmene, enten de overlevde eller omkom, ble hedret for innsatsen. Men de som var med X-5 har ikke fått noen utmerkelser, i og med at det ikke har vært mulig å fastslå om de lyktes med sitt oppdrag eller ikke. Nå kan det vise seg at funnet som altadykkerne har gjort, kan være det som skal til for at også disse besetningsmedlemmene, via sine familier, får sine æresbevisninger, som er så viktige for de som deltok i aktiv kamp. Det man vet, er at X-5 var innenfor ubåtnettet og ble beskutt. En rapport fra de ansvarlige om bord på «Tirpitz» viser at det ble skutt og senere sluppet dypvannsbomber i jakten på den. Det var ikke mulig å se om det kom noen eksplosjon som følge av et treff, siden beskytningen var så intens at hele vannflata dermed var i kok. Men det skal ha blitt observert oljeflak på overflaten senere. (tekst fra avisen Finnmark Dagblad) Se i Kartet