Forskjell mellom versjoner av «Sirius, Hurtigrute»
(Robot: Automatisk import av artikler) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Category:skip]] | + | [[Category:skip]][[Category:Troms og Finnmark]][[Category:Dyrøy]] |
Sirius var eid av Bergenske Dampskipseskap og var i tiden juli 1894 til juli 1895 chartret av Hurtigruten sammen med Olaf Kyrre. Sirius hadde kabiner for sytti passasjerer, og i de følgende årene seilte hun forskjellige ruter langs den Norske kysten. I 1927 hadde selskapet skaffet seg flere bedre skip med mer komfort til passasjerene, og de bestemte seg derfor til å fjerne kabinene, og for resten av sin karriere seilte Sirius mellom Oslo og Finnmark som lasteskip. Den 18. Mai 1940 er Sirius på en reise fra Røsneshavn til Risøyhavn med en besetning på atten mann. De har tidligere levert en last med høy i Risøyhavn, når de ved Solbergfjorden blir oppdaget av et tysk fly som angriper henne. Med maskinkanoner stuper flyet mot Sirius og åpner ild, og besetningen ombord lider tap allerede i det første angrepet. Igjen angriper det tyske flyet, og denne gang mottar Sirius syv bomber, og kort tid etter brekker hun i to deler og synker på noen få minutter. Bare elleve mann av besetningen overlever dette angrepet. Idag hviler vraket av Sirius på nordsiden av Dyrøy på en dybde av førtifem til sytti meter i relativt god tilstand. Rundt broen er det sterkt skadede områder etter angrepet, men selve skroget er stort sett intakt. | Sirius var eid av Bergenske Dampskipseskap og var i tiden juli 1894 til juli 1895 chartret av Hurtigruten sammen med Olaf Kyrre. Sirius hadde kabiner for sytti passasjerer, og i de følgende årene seilte hun forskjellige ruter langs den Norske kysten. I 1927 hadde selskapet skaffet seg flere bedre skip med mer komfort til passasjerene, og de bestemte seg derfor til å fjerne kabinene, og for resten av sin karriere seilte Sirius mellom Oslo og Finnmark som lasteskip. Den 18. Mai 1940 er Sirius på en reise fra Røsneshavn til Risøyhavn med en besetning på atten mann. De har tidligere levert en last med høy i Risøyhavn, når de ved Solbergfjorden blir oppdaget av et tysk fly som angriper henne. Med maskinkanoner stuper flyet mot Sirius og åpner ild, og besetningen ombord lider tap allerede i det første angrepet. Igjen angriper det tyske flyet, og denne gang mottar Sirius syv bomber, og kort tid etter brekker hun i to deler og synker på noen få minutter. Bare elleve mann av besetningen overlever dette angrepet. Idag hviler vraket av Sirius på nordsiden av Dyrøy på en dybde av førtifem til sytti meter i relativt god tilstand. Rundt broen er det sterkt skadede områder etter angrepet, men selve skroget er stort sett intakt. | ||
[https://krigskart.no/kart?k=1393 Se i Kartet] | [https://krigskart.no/kart?k=1393 Se i Kartet] | ||
Revisjonen fra 17. jan. 2021 kl. 19:05
Sirius var eid av Bergenske Dampskipseskap og var i tiden juli 1894 til juli 1895 chartret av Hurtigruten sammen med Olaf Kyrre. Sirius hadde kabiner for sytti passasjerer, og i de følgende årene seilte hun forskjellige ruter langs den Norske kysten. I 1927 hadde selskapet skaffet seg flere bedre skip med mer komfort til passasjerene, og de bestemte seg derfor til å fjerne kabinene, og for resten av sin karriere seilte Sirius mellom Oslo og Finnmark som lasteskip. Den 18. Mai 1940 er Sirius på en reise fra Røsneshavn til Risøyhavn med en besetning på atten mann. De har tidligere levert en last med høy i Risøyhavn, når de ved Solbergfjorden blir oppdaget av et tysk fly som angriper henne. Med maskinkanoner stuper flyet mot Sirius og åpner ild, og besetningen ombord lider tap allerede i det første angrepet. Igjen angriper det tyske flyet, og denne gang mottar Sirius syv bomber, og kort tid etter brekker hun i to deler og synker på noen få minutter. Bare elleve mann av besetningen overlever dette angrepet. Idag hviler vraket av Sirius på nordsiden av Dyrøy på en dybde av førtifem til sytti meter i relativt god tilstand. Rundt broen er det sterkt skadede områder etter angrepet, men selve skroget er stort sett intakt. Se i Kartet
