Våpenlager, Skrikerdalen
Våpenlager fra siste krig, øst for Skrikerdalen. Laftet liten hytte er borte men steintavle merket ”Våpenlager 1940-45” er festet i fjellveggen. (Samme inskripsjon er hugget inn i fjellet). Milorg. var med under mottagelsen av slippene. Hytta lå ved hulen – en smal dyp revne i fjellet. Høsten 1944 ble Røstadhytta i Skjeberg bestemt som mobiliseringsplass for Iselaget og en del andre lag. Det kom også beskjed om å gjøre seg klare til å ta imot flere våpen. Knatterud-mosen var nå utelukket som slipp-plass da tyskerne hadde anlagt leir ved gården Knatterud. Her hadde de satt opp et batteri for jernbaneskyts og luftvern. Mannskapene som hørte til batteriet var på 250 mann. Karene fikk også ordre om å bygge et depot nær mobiliseringsplassen Røstadhytta. Dette ble bygd øst for Skrikerdalen i Varteig. Det ble lagt i en fjellrevne og kamuflert slik at det var svært vanskelig å oppdage. Målene var 2x10x1,8 meter. Depotet var vanntett og forholdsvis varmt slik at man kunne oppholde seg der uten å fryse. Ved nyttårstider kom det ordre om å finne en ny slipp-plass, og ledelsen valgte et område ved Høgnipa i Rakkestad. Utpå vinteren kom ordren: ”Ta imot slipp på Høgnipa på førstkommende måne. Særmelding: Kardinalgrønne fiskeboller”. Etter et mislykket forsøk, ble lagene mobilisert den 22. februar 1945. Særmeldingen kom i radio den dagen. Spente karer ventet i skogen, og utpå natten hørtes flydur. Før man fikk sukk for seg dunket containere ned overalt. Det ble observert i alt 18 fallskjermer. Med hver container fulgte en liten spade til å grave snø med. To og to mann begynte å grave ned de observerte containerne. Det tok lang tid da containerne hadde falt over et område på rundt 400 meter i diameter. I de følgende dager ble det holdt vakt over containerne. Men det ble mye bråk med å ha dem liggende slik i snøen. Spesielt ille ble det da det kom et voldsomt mildvær og de ble liggende bare. Etter fem døgn dro derfor to lag oppover for å gjemme containerne på et midletidig sted. Stedet ble kamuflert, og slippet var foreløpig godt gjemt. Men våpnene kunne ikke bli liggende på dette stedet. Deres plass var i lageret ved Skrikerdalen. Derfor foregikk det nesten hver natt våpentransport fra Høgnipa til lageret. Mennene som skulle bære om natta startet opp fra Ise ved 20-tiden om kvelden og gikk derfra til Høgnipa. Her lastet de 20 -30 kilo i ryggsekkene og la i vei den seks kilometer lange turen til lageret. De måtte gå lange og vanskelig omveier da det bodde NS-folk i området. Et stykke unna lageret ble de møtt av andre som skulle bære våpnene den siste biten. Her måtte man nemlig være lommekjent. Etter at ryggsekkene var tømt, dro karene tilbake til Ise. De var hjemme ved 5-6 tiden om morgenen. Da omtrent 2/3 av våpnene var transportert til lageret, oppdaget karene at tyskerne var kommet på sporet etter slippet. Hele Skjeberg ble oversvømmet av tyskere og NS-folk, og natt-transportene måtte derfor innstilles. Umiddelbart etter fant tyskerne den siste tredjedelen av våpnene, og de satte i gang en intens jakt på resten av slippet. Men nå fikk karene lønn for at de hadde båret våpnene så langt unna slipp-plassen. Tyskerne fant nemlig aldri lageret ved Skrikerdalen. (kilde: Kulturminnekart.no)
