Gudrun, Frakteskip

Hun hadde kastet loss i Tyskland med en last av sement og ammunisjon til den tyske okkupasjonsmakten i Norge. På denne reisen nordover ble hun eskortert av u-båt jagerene UJ1706 og UJ1767. Lasten kom heldigvis aldri til nytte. Skjebnen samt 5-6 allierte fly ville det annerledes. Den 10. desember 1944 angrep Engelske mosquito fly fra 143, 235 og 248 squadron skipet kraftig mens hun lå til ankers utenfor Abelsnes. Angrepet kom overraskende og det ble full panikk blant tyskerene som befant seg ombord skipet. Noen flyktet til land med lettbåter mens andre søkte dekning ombord mens angrepet varte. Gudrun tok fyr under angrepet og ble liggende og brenne. Hun var også kraftig gjennomhullet etter all skytsen så hun tok inn vann sakte men sikkert. Hun ble etter angrepet dratt inn på grunnere vann hvor hun til slutt sank og ble liggende med mesteparten av skipet under vann. Slik ble hun liggende i 1 1/2 år til krigen var over, det var da et firma fra Oslo kjøpte Gudrun og skulle berge henne. Mesteparten av sementen som var ombord ble losset og dumpet, noe hadde dog størknet så det lot seg ikke fjerne. Ammunisjonen ble også losset og dumpet på dypt vann utenfor Abelsnes. Det var mye lokal arbeidskraft innvolvert i dette prosjektet. Deretter ble mesteparten av skudd skadene i skroget plugget for å hindre vann intrengning. Etter mye arbeid var hun endelig klar til buksering inn til Flekkefjord havn. Lokale fiskere var plutselig oppgradert til taubåtskippere og mere til. DS Gudrun ble litt i største laget for disse sjarkene å buksere ordentlig så de fant ut at de trengte noe kraftigere skyts for å få dreis på sakene. Borte ved kvellandsgrunnen, en gammel ankringsplass 1/2 n.m vest av Abelsnes ligger det en del tyske marine skip til ankers, disse har som oppgave å renske opp i minefeltene som ble lagt ut i Norge under andre verdenskrig. Blant disse finnes en norsk taubåt som fungerer som vaktskip for tyskerene. Det ble opprettet kontakt med taubåten og denne var villig til å bidra med å få slept Gudrun inn til havnen. Båten kastet loss og festet vaierne sine til Gudrun. Fiskerne ble degradert til assisterende taubåter. Historien sier at den norske kapteinen hadde hatt seg noen drammer for mye denne dagen, da klarsignalet ble gitt for start av slepet ga han full gass og med de konsekvenser det kan medføre. Pontongene begynte å gli og den ene mistet festet med det resultat at Gudrun fikk store problemer og begynte og synke igjen, de lokale fiskerne som hadde repene sine festet i Gudrun fikk det plutselig veldig travelt med å frigjøre seg fra det synkende skipet, de hogg som helter med øksene de hadde klare. Heldigvis ble det ingen skadd under kaoset som oppstod, men Gudrun var nå på vei ned igjen til bunns, denne gangen mye dypere enn sist. Slik ble hun liggende, ingen flere forsøk ble gjort for å heve skuta, men det ble gjennomført noen dykk i ettertid for å hente opp kompressorer og liknende som stod på dekket da hun gikk ned. Se i Kartet