Tyskeranlegg i Moldemarka

Det er bunkere, løpegraver, kanon- og maskingeværstillinger, tunneler m.v. I Molde Bys historie bd. 4 er noen av disse anleggene markert på kart, men de var mer omfattende enn det som går fram her. Forklaringen er at kartet er utarbeidet etter etterretningsrapporter og viser ferdige og påbegynte anlegg høsten 1944. Arbeider igangsatt seinere enn dette er ikke kommet med. Ut over høsten og vinteren satte tyske militære myndigheter i gang videre utbygging av det som skulle bli et storstilt anlegg innrettet på å forsvare Molde by. Anleggene var bare halvferdige da krigen sluttet i mai 1945. Når du går Pedervegen vestover, passerer du flere steder langs stien spor i terrenget som er rester etter løpegraver, bunkere og maskingeværstillinger. Noen av disse er markert på kartet som aktive høsten -44, men også her var anlegget tenkt mye større enn det som ble ferdig. Fra begynnelsen på Pedervegen og ned til sjøen like ved Møre og Romsdal arbeidsskole ("Trepekkar´n", som lå like vest for Strandheimvegen) gikk et minefelt. Vegen mot Julsundet var sperret med bom ved kapellet på Kvam (der vegen opp til Distriktshøgskolen går i dag). Denne forsvarslinja skulle hindre angrep mot byen fra vest. Eventuelle angrep fra øst skulle hindres med en tilsvarende forsvarslinje fra Årø til Eikrem. Som nevnt i artikkelen om utmarksbruk skapte minefeltene problemer for gardbrukerne; både husdyr og en tysk soldat mistet livet ved eksplosjoner. Dersom du går fra Glomstua eller Kringsjå og tar av til Brattlihaugen, kommer du også snart over påbegynte forsvarsanlegg med løpegraver, stillinger og bunkere. De ligger på toppen av haugen og i hellinga mot dalen i nord. Tyskerne hadde om lag 140 mann forlagt på Bekkevoll og Cecilenfryd. 15. januar 1945. I Moldelia skal tyskerne anlegge 60 bunkers, helt opp til Hatlelihaugen. Den tyske Bauleiter Pirker leder arbeidet, som utføres av norske fem-mannslag. Det er helt overveidende folk fra forskjellige deler av fylket som tar dette arbeid og de tjener meget godt. Skogen raseres, til dels ved hjelp av dynamittbelter rundt stammen. (Jakob Bolstads dagbok) Ved Romsdalsmuseet og det som etter krigen ble Reknesbanen, hadde tyskerne viktige anlegg. Her var staben for bataljonskommandoen stasjonert + et kompani - til sammen 130 mann. Langs den gamle Vardevegen finns fortsatt flere av ferdige bunkere. Ved Sivertplassen ble det sprengt ut en tunell inne fjellet, anslagsvis 50 meter lang. Tunnelen er i u-form og har to åpninger. Oppe i Hatlelihaugen er det spor over alt etter det som ville blitt et stort forsvaranlegg. Her er løpegraver, stillinger og bunkere, og en påbegynt tunnel sprengt 7-8 meter innover i fjellet. Helt opp forbi S-svingene ble det satt i gang arbeider. Men det var i og på Hatlelihaugen den største konsentrasjoen av forsvarsanlegg skulle være, i og med den strategiske beliggenheten til i forhold til bysentrum og hamna. På Fuglset og ved Romsdal videregående skole hadde også tyskerne stor aktivitet. Her var det staller med 600 hester, og like øst for Langmyra skole anla de en leir for russiske krigsfanger. Et stykke opp i Fuglsetbekken ble det bygd en dam for vassforsyning, og i lia her - i Storhaugen (Høgnakken), Brenslehaugen og til Mølleråsen - ble det satt i gang bygging av tilsvarende forsvarsanlegg som i lengre vest. Enkelte bunkere var tatt i bruk, men i hovedsak var anleggene bare halvferdige i -45. Bunkerne ble ofte kledd med tømmer innvendig og hadde tak av tømmerstokker. (kilde: Digitaltmuseum.no) Se i Kartet