Vardåsen og Gullbekkåsen, Kongsvinger
Den 14. april 1940 ankom den svenske fenriken Gösta Benckert Kongsvinger med et kompani bestående av 131 Finlands-frivillige, blant dem flere nordmenn som «Shetlands-Larsen» og Max Manus. Benckert ble dagen etter utnevnt til kaptein og gitt kommando over de gamle feltkanonene. Troppene på Vardåsen fikk i oppdrag å hindre tyskerne i å ta seg fra Sør-Odal og falle Kongsvinger i ryggen, noe som ville sperre retretten for de norske troppene vest for Kongsvinger. Utpå dagen fikk Benckert sammen med de norske avdelingene beskjed om å slå retrett, men Benckert ville bli til han i det minste hadde sett fienden. Hans ønske om å bli ble innfridd, men de norske styrkene uskadeliggjorde kanonene før de dro slik ordren var. De Finlands-frivillige forsøkte å gjøre kanonene i stand igjen, men kunne bare finne ett sluttstykke. Benckerts styrker gjorde hard motstand mot det tyske angrepet på formiddagen den 16. april med kun to kanoner som benyttet det ene tilgjengelige sluttstykket annenhver gang. Likevel måtte Benckert se seg nødt til å oppgi stillingen og flykte nordover da det viste seg at forsøket på å sprenge brua over Glomma var mislykket. Etter krigen ble tvillingfortene på Vardåsen overgitt. Naturen og pøbler fikk herje fritt, og fortene begynte å forfalle. I 1946 ble det opprettet en radiopeilestasjon på toppen av Vardåsen, og man hadde tanker om å restaurere anleggene i 1948. Det ble bare med tankene. (Kilde: Kongsvinger kommune - kulturminneplan)
