Dødens skog

For 194 menn ble reisen til skogområdet i Ullensaker deres siste. Fangene ble oppstilt på gravkantene, skutt i nakken og stablet i massegraver. De ble fraktet hit i løpet av natta, og skutt før det ble morgen. 29. desember 1941 skal en fange ha ropt «Gud bevare fedrelandet», før han og ti andre menn i alderen 25–36 år ble skutt og lagt i en massegrav i Trandumskogen. I dag heter den «Grav 18». Her lå de første som ble henrettet og gravlagt i skogen. Gravene er nummerert etter hvilken rekkefølge gravene ble gravd opp igjen etter krigen. Mennene var fra Stavanger-området, ti av dem ble dømt for å ha spionert til fordel for England, den ellevte for å ha hatt et våpenlager. Majoriteten av fangene som ble henrettet på Trandumskogen hadde først sittet fengslet på Grini i Bærum. Den tyske offiseren Oscar Hans var sjef for henrettelsene, og hadde fått navneliste og skriftlig ordre fra gestaposjef Heinrich Fehlis. Fangene ble fraktet fra Bærum til Ullensaker på lastebiler med presenning over. Da de kom til Trandumskogen ble de ført fram til hullene som var gravd opp. Dommen ble lest. Fangene hadde bind for øynene og var bakbundet, noen ganger to og to sammen. Alle ble skutt samtidig på kommandoen «Feuer». Henrettelsene skulle foregå i hemmelighet, derfor ble mennene som ble fraktet hit skutt tidlig om morgenen, før de ansatte skulle på jobb i Trandum leir, som ligger like i nærheten. (kilde: Romerikets Blad) Se i Kartet