Russefangen Alex, Dyrøy

I forbindelse med Hagenes kystfort på Dyrøy var det anlagt en mindre fangeleir. Fangene her skulle bygge fortet og andre stillinger. En av fangene ble kalt Alex. Alex het egentlig Alexey Andreevich Rednikov og var født 09.08.12 i Ukraina. Han ble for første gang tatt til fange i Litauen i 1941. På fangekortet står det at han var soldat av yrke, han hadde kone og en datter ved navn Emma Alekseevna Osipova Rednikova. Fra Litauen ble han sendt til Norge tidlig i april 1942 med ankomst Oslo, og rundt 12. april ble han først sendt videre ett stykke nordover i båt før han og flere andre fanger ble overført til "kuvogner" ved Grønli stasjon. Sammen med en liten gruppe andre ukrainere ledet av Ivan Petrenko, havnet Alex i nest bakerste vogn. Etter hvert som toget sneglet seg avgårde begynte Ivan og kameratene å planlegge en mulig flukt. I stigningen mellom Strandlykkja og Espa stoppet toget noe opp og da så fangene sitt snitt. Noen klatret opp på taket mens andre krøp ned gjennom gulvet og lå der til toget gikk videre. I alt rømte 73 fanger. 12 av disse planla sin flukt videre til Trysil og derfra til Sverige, noe som lyktes etter god hjelp fra bygdefolket i Vang. Da Alex kom til Sverige ble han sendt på tvangsarbeid, noe han likte svært dårlig, og flyktet fra leiren. Han planla å komme seg hjem via Finland, men lite viste han om situasjonen der hvor Finland hadde fått hjelp av Tyskland og var nå frigjort fra Sovjetunionen. Ved et uhell på jerbanestasjonen i Kiruna tok han feil tog og havnet på Ofotbanen på vei til Narvik. På denne tiden utførte britiske bombefly angrep på togene som fraktet jernmalm fra Sverige og Alex sitt tog ble rammet. Han ble igjen tatt til fange av tyske soldater. Veien herfra til Hagenes var kort. Det er usikkert hvor lenge han satt som fange der, men han greide å rømme og var på flukt i flere uker. Tyskerne satte inn store ressurser for å finne han, noe de omsider gjorde. Alex måtte grave sin egen grav for derretter å stille seg opp på kanten av denne og ble skutt. Etter krigens slutt ble han gravd opp igjen av lokalbefolkningen og fikk sitt egen gravsted på kirkegården Holm 11.08.45. I 1951 ble han gravd opp pånytt og flyttet til krigskirkegården på Tjøtta, hvor han hviler sammen med 7550 andre drepte sovjetrussere. (Kilde: Krigsår Bind 2, Dyrøy og Sørreisa historielag) Se i Kartet