Vestre kanonstilling, Knatterud
Det er svært vanskelig å se spor etter aktivitet på området i dag. Her var den vestre dreiebanen som ble anlagt ved Knatterud leir under andre verdenskrig. Det var to dreiebaner som ble brukt til to store 28 cm jernbanekanoner som var plassert i Knatterud leir. Dreiebanen var omtrent 22 meter i diameter. Den ene kanonen sto tildekket på Gautestad stasjon hele tiden, mens den andre ble brukt til skarpskyting og øvelse. Jernbanekanonene hadde hvert sitt navn. Den ene het Adolf etter den tyske føreren Adolf Hitler. Den andre het Benito etter den italienske diktatoren Benito Mussolini. Det var Benito som ble brukt på Knatterud. Etter kapitulasjonen ble først stridsvognminene som var nedgravd nedenfor jernbanekanonen fjernet. De ble båret ned til bekken øst for leiren hvor de ble sprengt. Det antas å ha vært omtrent 30-40 stridsvognminer. Høsten 1945 ble kanonen på Knatterud og Gautestad flyttet til Brødremoen. I løpet av 1946 hadde også ammunisjonsvognene og dreiebanen blitt flyttet til lagring på Brødremoen. Der ble det stående til 1950. De to kanonene ble fraktet til Christiania Spigerverk i 1952. Kanonene: En 28 cm jerbanekanon veide 118 tonn når den var skuddklar. Lengden var 22,8 meter. Selve kanonrøret var 11,93 meter langt og veide omtrent 40 tonn. Kanonrøret kunne eleveres fra 0 til 45 grader. Skuddhastigheten var 8-10 skudd i timen, og utgangshastigheten var 900 m/s. Maks skuddvidde var 37,8 km og minimum skuddvidde var 16,8 km. Selve granaten veide 315 kg, og tomhylsen var 1,22 meter lang. (kilde: Kulturminnekart.no)
