Sydspissen Fangeleir, Tromsø
Sydspissen ble etablert som leir for politiske fanger våren 1941. De første fangene kom til leiren 17. og 18. juni da vel 100 personer i Nord-Norge ble arrestert, deriblant alle de mannlige jødene i Tromsø. Ingen av de arresterte, hvorav flere var tillitsvalgte i kommunistpartiet, Arbeiderpartiet eller fagbevegelsen, var anklaget for å ha forbrutt seg mot noen forordninger. Det var rent forebyggende for å hindre uro da tyskerne gikk til angrep på Sovjetunionen noen dager senere, den 22. juni. I begynnelsen av 1942 ble de fleste lærerne på folkeskolen og gymnaset internert i leiren. Sydspissen ble etablert som leir for politiske fanger våren 1941. De første fangene kom til leiren 17. og 18. juni da vel 100 personer i Nord-Norge ble arrestert, deriblant alle de mannlige jødene i Tromsø. Ingen av de arresterte, hvorav flere var tillitsvalgte i kommunistpartiet, Arbeiderpartiet eller fagbevegelsen, var anklaget for å ha forbrutt seg mot noen forordninger. Det var rent forebyggende for å hindre uro da tyskerne gikk til angrep på Sovjetunionen noen dager senere, den 22. juni. I begynnelsen av 1942 ble de fleste lærerne på folkeskolen og gymnaset internert i leiren. Leiren var ennå ikke ferdigbygd da de første kom og fangene ble brukt som bygningsarbeidere, senere også til å bære stein til vei- og kaibygging. Brakkene hadde en lang gang i midten med «kabiner» på hver side med trang liggeplass til fire mann. Vaktene var hensynsløse, særlig i den første tiden da det mest var unge folk som tok seg av vaktholdet. Det var også dårlig med mat inntil folk på Tromsøya fikk organisert en hjelpetjeneste som leverte mat til fangene. Leiren hadde status som Polizeihäftlingslager under Sipo u. SD i Tromsø. Belegget var 100-120 mann. De fleste oppholdt seg relativt kort tid på stedet, Sydspissen fungerte som oppsamlings- og gjennomgangsleir for området nord for Lofoten. Det er ikke kjent hvor mange fanger som totalt var innom Sydspissen før juli 1942, da ble alle overført til Krøkebærsletta. Kilde: Lokalhistoriewiki Se i Kartet
