HKB 2./978 Bokn

Anlegget bestod i 1945 av 22 brakker med sengeplass til 150 mann, fire åpne hovedkanonstillinger, kommandobunker og ca. 15 andre bunkere. Det spesielle med Bokn var at det ikke fantes elektrisk linjenett ved batteriet. Det eneste som fantes av elektrisitet var et aggregat som ga strøm til belysning av kjøkken og spisebrakke, samt til en pumpe fra vannbrønnen til spisebrakken. Batteriet på Bokn var det eneste i distriktet som tyskerne hadde delvis uskadeliggjort før kapitulasjonen ved at sluttstykkene til artillerikanonene manglet da norske styrker overtok i 1945. I 1945 hadde Loten en beholdning på 4000 10,5 cm granater og 1200 4,5 cm patroner. Det var også 222 8,0 cm granater til tyske bombekastere og 15.800 patroner til 2,0 cm luftvernskyts. Festningen hadde 22 felttelefoner tilsluttet telefonnettet, en radiosender og en mottaker. Mannskapene var oppsatt med norske Krag-geværer og noen utskytningsrør for geværgranater ombygget for Krag. Batteriet hadde også to 1700 liters vanntanker og egen åtte meter lang kai med 12 fots dybde. Hovedartilleriet på Loten var en god feltkanon innført i den franske hæren i 1936, faktisk den mest moderne franske 105 mm kanonen i 1940. De kanonene som overlevde kampene i 1940, ble tatt som tysk krigsbytte og over halvparten ble overført til det tyske kystartilleriet i Norge. Som feltkanon var den montert på en lavett med to store gummihjul. Dekkene var fylt med et gummilignende stoff slik at de ikke kunne punktere. Som tysk kystartilleri ble kanonene i utgangspunktet festet med gummihjulene på en enkel dreieskive. Selv i den opprinnelige feltlavetten kunne kanonen siderettes 50 grader uten å flytte manuelt på kanonlavetten, og dette gjorde kanonen egnet som kystartilleri. Mot slutten av krigen var disse kanonene i ferd med å bli bygget om i tyskproduserte sokkellavetter med dob le splintskjold, noe som oppgraderte kanonen til mer “ekte” kystartilleri. På denne lavetten kunne man dreie kanonen 360 grader i stillingen. Nå kunne man følge målet kontinuerlig med retteutstyret på lavetten og avgi ild direkte mot målet. På Bokn ble alle kanonene satt i sokkellavetter før krigen sluttet. Totalt 95 kanoner av denne typen ble tatt til Norge og montert i 24 kystbatterier. Anlegget på Bokn ble heller ikke beholdt som kystar-tilleri etter krigen. Kanonmateriellet ble demontert for å kunne benyttes andre steder, mens brakkene ble demontert og fraktet bort. I dag kan man se bunkere og kanonstillinger tilnærmet intakte, samt brakkemurer og hauger med rustet piggtråd som er samlet sammen og kastet nedi de tomme grunnmurene. (Kilde: Haugalandsmuseet). Se i Kartet