Østre kanonstilling, Knatterud
Den ene kanonen sto tildekket på Gautestad stasjon hele tiden, mens den andre ble brukt til skarpskyting og øvelse. Jernbanekanonene hadde hvert sitt navn. Den ene het Adolf etter den tyske føreren Adolf Hitler. Den andre het Benito etter den italienske diktatoren Benito Mussolini. Det var Benito som ble brukt på Knatterud. Stillingen til jernbanekanonene krevde en del sprengningsarbeider og planering samt fyllmasse til sidesporene. Det ble lagt et 150 meter langt sidespor til skytestillingen som lå sør for jernbanesporet. Etter kapitulasjonen ble først stridsvognminene som var nedgravd nedenfor jernbanekanonen fjernet. De ble båret ned til bekken øst for leiren hvor de ble sprengt. Det antas å ha vært omtrent 30-40 stridsvognminer. Høsten 1945 ble kanonen på Knatterud og Gautestad flyttet til Brødremoen. I løpet av 1946 hadde også ammunisjonsvognene og dreiebanen blitt flyttet til lagring på Brødremoen. Der ble det stående til 1950. De to kanonene ble fraktet til Christiania Spigerverk i 1952. Kanonene: En 28 cm jerbanekanon veide 118 tonn når den var skuddklar. Lengden var 22,8 meter. Selve kanonrøret var 11,93 meter langt og veide omtrent 40 tonn. Kanonrøret kunne eleveres fra 0 til 45 grader. Skuddhastigheten var 8-10 skudd i timen, og utgangshastigheten var 900 m/s. Maks skuddvidde var 37,8 km og minimum skuddvidde var 16,8 km. Selve granaten veide 315 kg, og tomhylsen var 1,22 meter lang. (kilde: Kulturminnekart.no)
