Bombingen av Laksevåg

4. oktober 1944 hadde Royal Air Force (RAF) satt ut for å bombe et meget sentralt mål, nemlig tyskernes ubåthavn og -bunker på Nordrevågen på Laksevåg. Etter at Normandie var blitt invadert sommeren 1944 hadde tyskerne mistet en rekke viktige ubåthavner, og i tiden som fulgte ble havner i Tyskland og også i Norge utnyttet i sterkere grad enn tidligere. Aktiviteten ved ubåthavnen på Laksevåg hadde økt betydelig og dette ble av de allierte sett på som en trussel og et hinder for krigens endelige slutt. Forberedelsene til angrepet ble, såvidt vites, gjort grundig og etter forskriftene. Allerede i 1941, mens plantegningene for ubåthavnen knapt var ferdige, var RAF over Laksevåg og rekognoserte. Den siste rekognoseringen skjedde den 3. oktober 1944, dagen før angrepet. Om morgenen den 4. oktober lettet 152 bombefly fra det østlige England, med kurs for Laksevåg. 1004 mannskaper var i lufta, og deres vurderinger og handlinger i de nærmeste timene skulle komme til å få konsekvenser for bydelen som kom til å merkes og minnes i alle år fremover. Like etter klokken 9 lød flyalarmen, og ved 9.30-tiden tok bombingen til. RAF traff sine mål, ubåthavn og bunker ble bombet, om ikke totalskadd. Svært tidlig i prosessen ble det dannet et røykteppe som hindret sikten nesten fullstendig; nå måtte RAF bombe Laksevåg uten å ha fri sikt til målene. Uten fri sikt traff de britiske bombeflygerne i tillegg til ubåthavnen og bunkeren; Holen Skole, Kleivdals Lærfabrikk, Bernt Iversen & Søn, Valseverket og en rekke private boliger. Da bombingen startet var skoledagen i full gang og folk var kommet på jobb. 193 mennesker omkom denne dagen, av disse var 61 barn. Både barn og lærere hadde trukket ned i bomberommene, likevel var de sjanseløse i bomberegnet fra de 152 bombeflyene. At hjelpepersonell var kommet til stedet før bombingen var endelig avsluttet førte til at 16 av disse også mistet livet. Skolens sørlige halvdel ble truffet tre ganger. I den sørlige delen av kjelleren omkom de aller fleste i to gutteklasser, to av lærerne deres og 16 hjelpemannskaper. Historien om angrepet på Laksevåg veldokumentert. Hvert enkelt barn, hver enkelt arbeider og hver enkelt sivile person som omkom er gjort nøye rede for. Der er også gjort rede for angrepets forløp, og redningsarbeidets forløp i detalj. Denne artikkelen gir ikke rom for å redegjøre for dette slik som for eksempel Laksevåg lokalhistoriske forening kan. Derimot er det på tampen rom for å stille spørsmål knyttet til andre forhold: Ubåtbunkeren, som var en installasjon for vedlikehold og reparasjoner av ubåter ble bygget betong, med et 11 meter tykt tak. Under angrepet fikk RAF inn noen fulltreffere med svært tungt skyts, likevel ble bunkeren bare skadet, ikke ødelagt. Arbeidet med bunkeren ble tidlig i byggefasen utført av nordmenn som dels var utkommandert av tyskere, dels frivillige som tok seg ordinært arbeid her. Senere i prosessen ble alt arbeid ved bunkeren utført av russiske krigsfanger. I mer enn tre år ble russerne holdt i fangeleir på Nygårdsmyren, til tider oppimot 2000 i tallet. På vei til arbeid gikk russerne i kolonner fra Nygårdsmyren til "Kriegsmarineverft" Nordrevågen, hvor de underveis mottok små matgaver fra lokalbefolkningen. Se i Kartet