Forskjell mellom versjoner av «Drevja Fangeleir, Vefsn»

Fra KrigsKart.no
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***)
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Category:fange]]
 
[[Category:fange]]
  Sykestua og soldathjemmet brant i perioden. 1946: Drevjamoen var organisert som sykeleir av okkupasjonsmakten for å ta imot syke og døende fra andre leirer. Etter frigjøringen ble Drevja drevet som sykeleir for de russiske fangene, med ca 30 leger og sykepleiere i arbeid. Tyskerne rykket inn på Drevja i mai 1940. Fangeleir etablert i 1942. Tyskere på «arbeitsdienst» og senere polske og russiske krigsfanger arbeidet med fullføring av Nordlandsbanen mot Narvik. Tyskerne benyttet for det meste de eksisterende bygninger. Sykestua og soldathjemmet brant i perioden.
+
Sykestua og soldathjemmet brant i perioden. 1946: Drevjamoen var organisert som sykeleir av okkupasjonsmakten for å ta imot syke og døende fra andre leirer. Etter frigjøringen ble Drevja drevet som sykeleir for de russiske fangene, med ca 30 leger og sykepleiere i arbeid. Tyskerne rykket inn på Drevja i mai 1940. Fangeleir etablert i 1942. Tyskere på «arbeitsdienst» og senere polske og russiske krigsfanger arbeidet med fullføring av Nordlandsbanen mot Narvik. Tyskerne benyttet for det meste de eksisterende bygninger. Sykestua og soldathjemmet brant i perioden.
  1946: Drevjamoen var organisert som sykeleir av okkupasjonsmakten for å ta imot syke og døende fra andre leirer. Etter frigjøringen ble Drevja drevet som sykeleir for de russiske fangene, med ca 30 leger og sykepleiere i arbeid.
+
1946: Drevjamoen var organisert som sykeleir av okkupasjonsmakten for å ta imot syke og døende fra andre leirer. Etter frigjøringen ble Drevja drevet som sykeleir for de russiske fangene, med ca 30 leger og sykepleiere i arbeid.
  [https://krigskart.no/kart?k=668 Se i Kartet]
+
[https://krigskart.no/kart?k=668 Se i Kartet]

Revisjonen fra 7. apr. 2020 kl. 19:57

Sykestua og soldathjemmet brant i perioden. 1946: Drevjamoen var organisert som sykeleir av okkupasjonsmakten for å ta imot syke og døende fra andre leirer. Etter frigjøringen ble Drevja drevet som sykeleir for de russiske fangene, med ca 30 leger og sykepleiere i arbeid. Tyskerne rykket inn på Drevja i mai 1940. Fangeleir etablert i 1942. Tyskere på «arbeitsdienst» og senere polske og russiske krigsfanger arbeidet med fullføring av Nordlandsbanen mot Narvik. Tyskerne benyttet for det meste de eksisterende bygninger. Sykestua og soldathjemmet brant i perioden. 1946: Drevjamoen var organisert som sykeleir av okkupasjonsmakten for å ta imot syke og døende fra andre leirer. Etter frigjøringen ble Drevja drevet som sykeleir for de russiske fangene, med ca 30 leger og sykepleiere i arbeid. Se i Kartet