Flyktningeruter, Kongsvinger
Som grensekommune hadde Kongsvinger en omfattende rutetrafikk for flyktninger under 2. verdenskrig. Våpen, forskjellig utstyr, kurérpost, radiosendere og pakker med mat med mere ble fraktet gjennom området. Trafikken kom i gang i 1942 og varte krigen ut. Noen av rutene startet noe seinere og noen av rutene ble i løpet av krigen lagt ned. Rutene og virksomheten under krigen var viktig og det var mange som risikerte livet ved å drive med denne virksomheten. Rutene var viktige ikke bare for å lose flyktninger. En stor del av den østre delen mot grensa lå i den såkalte grensesonen. I denne delen mot Sverige innførte okkupasjonsmaktene såkalte «grenesonebevis”. Dette for å lette den tyske kontrollen av flyktninger som brukte området som fluktrute til Sverige. Solørbanen ble mye brukt som flyktningrute. Jernbanepersonalet var ofte medvirkende til at folk på flukt fikk bruke toget, og hoppe av på stasjoner der flyktninglosene ventet. Forholdene ble dog etter hvert innskjerpet og reise med tog krevde reisetillatelse” som ble utstedt av politiet. I Kongsvinger området er det flere flyktningruter som brakte flyktninger fra usikre forhold til sikkerhet på den svenske sida av grensa. Noen av rutene tok utgangspunkt ved Kongsvinger stasjon. En av disse var den som gikk fra stasjonen til gården Kissalamp som ligger på den svenske sida av grensa i Lekvattnet. En anna rute som begynte tidlig var Kølaruta. AS Finnskogskull var en viktig aktør for Kølaruta. Firmaet drev kullbrennerier på Finnskogen med 5 anlegg på Grue Finnskog, ett på Brandval Finnskog og ett i Falltorp. Videre hadde de et knuseri på Roverud. For å skaffe råstoff til kullbrenneriene drev man med vedhogst, særlig på Finnskogen. Dette var en perfekt kamuflasje for rutetrafikken, da firmaet hadde behov for varetransport inn på skogen. Foruten flyktninger fraktet man også våpen, ammunisjon, radiomateriell og uniformer fra Sverige. Et av kullbrenneriene var Svartbekken på Grue Finnskog. Et annet kullbrenneri var det ved Samuelsmoen, Grue Finnskog. Her gikk veien nesten parallelt med riksgrensen. Mye av det som ble fraktet inn i Norge kom via et lager man hadde på svensk side av grensen på gården Nordre Millom, beliggende i Östmark sogn. Etter angiveri ble sjefen for AS Finnskogskull, Sigurd Tomle, arrestert den 19. april 1943. Dette førte til at Kølaruta ble lagt om og ruta ble ei rein flyktningrute. Flyktingene ble tatt med tog fra Oslo til Eidsvoll og med los fra Eidsvoll over Nord-Odal og Vestmarka, den såkalte «Spikern». (Kilde: Kongsvinger kommune - kulturminneplan)
