Forskjell mellom versjoner av «Grini fangeleir, Akershus»

Fra KrigsKart.no
(Robot: Automatisk import av artikler)
 
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***)
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
[[Category:fange]]
+
[[Category:fange]][[Category:Viken]][[Category:Bærum]]
Grini, på tysk Polizeihäftlingslager Grini, på Ila i Østre Bærum nordvest for Oslo var opprinnelig planlagt og bygd som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer.
+
Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938 og var nesten ferdigbygd da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som interneringsleir for norske krigsfanger. Grini fangeleir ble den største fangeleiren i Norge. I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra juni 1941 ble leiren tatt i bruk for politiske fanger brakt inn fra hele Norge. De første 115 fangene ble overført fra en provisorisk fangeleir på Åneby i Hakadal Fra samme år og fram til freden ble totalt 19 788 fanger registrert i leieren, av disse ble 3 402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleirer i det nazistiske Tyskland og de tyskokkuperte områdene. På det meste satt 5 400 fanger på Grini. 600 av dem var kvinner. Ved krigens slutt var det nesten 5 500 fanger på Grini, hvorav 600 kvinner. Noen av de internerte på Grini ble sendt på tvangsarbeid i Nord-Norge, blant annet i Veidal fangeleir.
Seinere som krigsfangeleir av okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig. I dag benyttes bygningene som fengsel og har navnet Ila fengsel og forvaringsanstalt. Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938 og var nesten ferdigbygd da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som interneringsleir for norske krigsfanger. Grini fangeleir ble den største fangeleiren i Norge. I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra juni 1941 ble leiren tatt i bruk for politiske fanger brakt inn fra hele Norge. De første 115 fangene ble overført fra en provisorisk fangeleir på Åneby i Hakadal Fra samme år og fram til freden ble totalt 19 788 fanger registrert i leieren, av disse ble 3 402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleirer i det nazistiske Tyskland og de tyskokkuperte områdene. På det meste satt 5 400 fanger på Grini. 600 av dem var kvinner. Ved krigens slutt var det nesten 5 500 fanger på Grini, hvorav 600 kvinner. Noen av de internerte på Grini ble sendt på tvangsarbeid i Nord-Norge, blant annet i Veidal fangeleir.  
+
[https://krigskart.no/kart?k=677 Se i Kartet]
 
 
[https://krigskart.no/kart?k=677 Se i Kartet]
 

Nåværende revisjon fra 17. jan. 2021 kl. 17:07

Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938 og var nesten ferdigbygd da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som interneringsleir for norske krigsfanger. Grini fangeleir ble den største fangeleiren i Norge. I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra juni 1941 ble leiren tatt i bruk for politiske fanger brakt inn fra hele Norge. De første 115 fangene ble overført fra en provisorisk fangeleir på Åneby i Hakadal Fra samme år og fram til freden ble totalt 19 788 fanger registrert i leieren, av disse ble 3 402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleirer i det nazistiske Tyskland og de tyskokkuperte områdene. På det meste satt 5 400 fanger på Grini. 600 av dem var kvinner. Ved krigens slutt var det nesten 5 500 fanger på Grini, hvorav 600 kvinner. Noen av de internerte på Grini ble sendt på tvangsarbeid i Nord-Norge, blant annet i Veidal fangeleir. Se i Kartet