MKB 1./504 Kvarven 1

Fra KrigsKart.no
Revisjon per 27. mai 2019 kl. 12:33 av Captwest (diskusjon | bidrag) (Robot: Automatisk import av artikler)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Kvarven Kystfort Kvarven fort ligger 4–5 km i luftlinje vest for Bergenhus og dekker den siste delen av innseilingen til Bergen. Anleggsarbeidene for torpedobatteriet ble startet i 1899. Batteriet ligger helt nede ved sjøkanten, like innenfor pynten der fjorden dreier sydøstover mot byen. Torpedobatteriet ble beskyttet med tre utskytningsrør for 45 cm torpedoer og ble overlevert i september 1902. Nye torpedorør ble satt inn i batteriet i november 1940 av de tyske okkupantene. I 1905 hadde Norge to torpedobatterier; et på Oscarsborg og dette ved Kvarven. Begge var på denne tiden regnet for å være svært avanserte. Mesteparten av Kvarvenbatteriet ligger inni fjellet. Det eneste man kan se utenfra, er porten inn til batteriet samt den tre meter tykke muren ut mot sjøsiden. På Kvarven ligger de tre utskytningsrørene over havflaten, mens Oscarsborg hadde undersjøisk utskytning. Batterioverdekningen er intakt med luker til tre torpedorør i tillegg til oppstikkende kommandotårn i bakkant mot fjellet. En kjerrevei langs sjøen fører ut til batteriet. Rekkverket er ødelagt og veibanen noe tilgrodd, men veianlegget forøvrig er i hovedsak intakt. Langs veien finnes tufter og ruiner etter eldre bygninger og anlegg. Kvarvenanlegget har stor militærhistorisk interesse som del av den nasjonale forsvarsoppbygningen langs kysten i tiden fra 1895 til 1905 og må ses i sammenheng med anleggene ved Oscarsborg, i Trondheimsfjorden og ved Kristiansand i tillegg til grensebefestningene. Forsvarsbygg har derfor foreslått at anlegget vernes som militærhistorisk landskap. Tysk marinepersonell bemannet fortet resten av krigen, og gjorde det til del av Festung Bergen, som skulle forsvare den strategisk viktige byen mot allierte angrep. I denne perioden ble fortet utvidet og modernisert. Kvarven fort ble nedlagt etter 1961 og deler av anlegget er fra 2004 vernet som viktig militærhistorisk minne. [|Se i Kartet]