Minesveiperen M-426

Fra KrigsKart.no
Revisjon per 17. jan. 2021 kl. 17:00 av Captwest (diskusjon | bidrag) (Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Skipet blir forsøkt tauet inn til land men synker på grunn av skadene. Av besetningen så omkommer fem mann under angrepene. Minesveiperen M-426 var del av den tyske Minesveiperflotilje 29 og hadde frem til 11. September 1944 ryddet miner som sperret farvannet i Skagerak sammen med M-415, M-301 og M-462.

På vei tilbake til Kristiansand etter fullendt oppdrag begynte flotiljen diverse øvelser. Omtrent på samme tidspunkt starter 39 Beaufighter fly fra England med oppdrag som "Anti-Shipping" langs kysten som operasjonsområde.

På ettermiddagen samme dag signaliserer M-426 flyalarm og kort tid etter angriper Beaufighterne flotiljen. Angrepet på flotiljen er meget voldsomt i form av raketter og torpedoer. Til tross for oddsen mot seg klarer flotiljen likevel å treffe minst tre fly, og et av flyene går i vannet. Etter kort tid blir M-426 truffet av raketter fra Beaufighterne og begynner å brenne. Skipet står nå i flammer, alle motorer er ute av drift, og skroget er sterkt skadet av kanonild og raketter. Mannskapet forsøker etter angrepet å berge skipet, og i deres forsøk får de også assistanse fra M-415 som forsøker å taue skipet mot Kristiansand.

Dessverre blir det klart at M-426 ikke vil nå inn til Kristiansand før hun vil synke, og kapteinen på M-415 setter derfor kursen mot Vestergapet for grunnere vann, men situasjonen blir raskt kritisk og et siste forsøk på å løse problemet er mislykket. M-426 synker på tyvemeters dyp utenfor Våsbygd sør for Kristiansand. Av besetningen omkommer fem menn som følge av angrepet, og nærmere tretti blir såret. Tre av de omkomne følger med i dypet når skipet går ned, mens resten av besetningen deretter blir tatt ombord av M-415. I dag hviler vraket av minesveiperen rett utenfor Kristiansand på en dybde av tolv til tyve meter, hvorav akterskipet ligger som dypeste del.

Se i Kartet