Forskjell mellom versjoner av «Rotvoll fangeleir, Sør-Trøndelag»
Fra KrigsKart.no
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Category:fange]] | [[Category:fange]] | ||
| − | + | På veien ned til Rotvoll sykehus fra Ranheimsvegen og like øst for Schmettows allé, var det under 2. verdenskrig en fangeleir for 225 fanger. Der var jugoslaviske og russiske fanger til ulik tid. Leiren hadde 11 brakker, var inngjerdet med piggtråd og hadde to høye vakttårn. Ved frigjøringen var det jugoslaviske fanger i leiren. Leiren ble kalt Serberleiren, selv om fangene der var av mange nasjonaliteter i daværende Jugoslavia. Jugoslavene (serbere) fra Rotvoll reiste hjem den 21. august 1945 med tog gjennom Sverige. Ifølge Norsk Krigsleksikon 1940-45 var det i Trøndelag 602 serbere som overlevde krigen og 206 som døde. | |
| − | + | [https://krigskart.no/kart?k=727 Se i Kartet] | |
Revisjonen fra 7. apr. 2020 kl. 20:07
På veien ned til Rotvoll sykehus fra Ranheimsvegen og like øst for Schmettows allé, var det under 2. verdenskrig en fangeleir for 225 fanger. Der var jugoslaviske og russiske fanger til ulik tid. Leiren hadde 11 brakker, var inngjerdet med piggtråd og hadde to høye vakttårn. Ved frigjøringen var det jugoslaviske fanger i leiren. Leiren ble kalt Serberleiren, selv om fangene der var av mange nasjonaliteter i daværende Jugoslavia. Jugoslavene (serbere) fra Rotvoll reiste hjem den 21. august 1945 med tog gjennom Sverige. Ifølge Norsk Krigsleksikon 1940-45 var det i Trøndelag 602 serbere som overlevde krigen og 206 som døde. Se i Kartet
