Forskjell mellom versjoner av «Karasjok Fangeleir, Finnmark»
(Robot: Automatisk import av artikler) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Category:fange]] | [[Category:fange]] | ||
| − | + | Dette sa vitnet Milorad Tasic den 18. juli 1946, som selv overlevende som krigsfange i leiren i Karasjok under andre verdenskrig. | |
| − | + | 374 jugoslaviske krigsfanger ble fraktet til Karasjok for å jobbe med å utvide den 18 kilometer lange veien mellom Karasjok og Karigasniemi i Finland i juli 1943. Den tyske sjefsingeniøren som hadde ansvaret for byggingen av veien, skal ha sagt følgende i åpningstalen av leiren da han kom til Karasjok: «Det er 18 kilometer til Finland og for hver 50. meter skal det ligge èn død.» – Av 374 fanger var det bare 111 som fortsatt var i live etter 4-5 måneder. På slutten av deres fangeopphold i Karasjok, ble 45 skutt i en ren massakre rett før fangene skulle fraktes bort. De jugoslaviske fangene var ikke alene om å bygge veien. Det var også norske arbeidere med på arbeidet, men de ble ikke utsatt for samme grusomheter som de andre. Fangene fikk lite mat og gikk i de samme klærne hele tida, uansett vær og temperatur. Det fortelles om fangevokterne som skal ha kastet brødrester på bakken, for å sette i gang slåsskamp mellom fangene. | |
| − | + | [https://krigskart.no/kart?k=648 Se i Kartet] | |
| − | |||
Revisjonen fra 23. feb. 2020 kl. 00:47
Dette sa vitnet Milorad Tasic den 18. juli 1946, som selv overlevende som krigsfange i leiren i Karasjok under andre verdenskrig. 374 jugoslaviske krigsfanger ble fraktet til Karasjok for å jobbe med å utvide den 18 kilometer lange veien mellom Karasjok og Karigasniemi i Finland i juli 1943. Den tyske sjefsingeniøren som hadde ansvaret for byggingen av veien, skal ha sagt følgende i åpningstalen av leiren da han kom til Karasjok: «Det er 18 kilometer til Finland og for hver 50. meter skal det ligge èn død.» – Av 374 fanger var det bare 111 som fortsatt var i live etter 4-5 måneder. På slutten av deres fangeopphold i Karasjok, ble 45 skutt i en ren massakre rett før fangene skulle fraktes bort. De jugoslaviske fangene var ikke alene om å bygge veien. Det var også norske arbeidere med på arbeidet, men de ble ikke utsatt for samme grusomheter som de andre. Fangene fikk lite mat og gikk i de samme klærne hele tida, uansett vær og temperatur. Det fortelles om fangevokterne som skal ha kastet brødrester på bakken, for å sette i gang slåsskamp mellom fangene. Se i Kartet
