Forskjell mellom versjoner av «HKB 17./971 Dale»
(Robot: Automatisk import av artikler) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Category:kyst]] | [[Category:kyst]] | ||
− | + | Allerede under usikkerheten rundt unionssituasjonen ble det i årene 1902-03 anlagt et batteri på kollen. Batteriet var delvis nedsprengt i fjell med plass for fire 10,5 cm feltkanoner fra Posisjonsartilleriet. Mellom standplassene var det innredet fem dekningsgroper med ammunisjonsnisjer i brystvernet. Etter Karlstadforliket ble flere av de mer østlig liggende befestinger langs Haldenvassdraget demolert. Befestningene på Greåker fikk større betydning og ble kraftig utvidet med innsprengte mannskapsrom og to 12 cm Schneider tårnkanoner nedsprengt på toppen. Disse hadde en skuddvidde på ca. 11 000 m. Rundt kanten av kollen mot Greåker og flere steder mot øst ble det anlagt overbygde geværgallerier for infanteri til nærforsvar. Det ble anlagt lyskasterstilling, forlegningsrom, ammunisjonsrom og kjøkken. Fra vest ligger en dyp skjæring inn i kollen med porter inn til de innsprengte underjordiske mannskapsrom og magasiner og med innvendige trapper opp til kanonene i sine stålkupler. Hele anlegget var omgitt av en bred piggtrådsperring. Anlegget stod klart som fort i 1908. Fortet ble stilt i reserve i 1933. Under invasjonen i 1940 ble fortet bemannet med 85 mann.Tyske styrker kom fra Solli, langs Visterflo, frem til Rolvsøysund bro den 13. april. Det kom til kamper som varte i to timer. Det ble løsnet rundt 6000 skudd fra fortet, før fortet måtte overgi seg. Motstanden skal ha vært heller svak på grunn av dårlig vedlikeholdt utstyr og manglende trening. Omtrent 28 tyske soldater ble drept under kampene og et stort antall ble såret. (Dette er omstridt, det døde en tysk soldat av betennelse i et sår den 15. april. På Fredrikstad sykehus var han den eneste som døde med "adresse" Greåker fort.) To norske soldater ble nær truffe og ukjent antall sivile ble såret. Kilde: Wikipedia | |
− | + | [https://krigskart.no/kart?k=760 Se i Kartet] |
Revisjonen fra 7. apr. 2020 kl. 20:13
Allerede under usikkerheten rundt unionssituasjonen ble det i årene 1902-03 anlagt et batteri på kollen. Batteriet var delvis nedsprengt i fjell med plass for fire 10,5 cm feltkanoner fra Posisjonsartilleriet. Mellom standplassene var det innredet fem dekningsgroper med ammunisjonsnisjer i brystvernet. Etter Karlstadforliket ble flere av de mer østlig liggende befestinger langs Haldenvassdraget demolert. Befestningene på Greåker fikk større betydning og ble kraftig utvidet med innsprengte mannskapsrom og to 12 cm Schneider tårnkanoner nedsprengt på toppen. Disse hadde en skuddvidde på ca. 11 000 m. Rundt kanten av kollen mot Greåker og flere steder mot øst ble det anlagt overbygde geværgallerier for infanteri til nærforsvar. Det ble anlagt lyskasterstilling, forlegningsrom, ammunisjonsrom og kjøkken. Fra vest ligger en dyp skjæring inn i kollen med porter inn til de innsprengte underjordiske mannskapsrom og magasiner og med innvendige trapper opp til kanonene i sine stålkupler. Hele anlegget var omgitt av en bred piggtrådsperring. Anlegget stod klart som fort i 1908. Fortet ble stilt i reserve i 1933. Under invasjonen i 1940 ble fortet bemannet med 85 mann.Tyske styrker kom fra Solli, langs Visterflo, frem til Rolvsøysund bro den 13. april. Det kom til kamper som varte i to timer. Det ble løsnet rundt 6000 skudd fra fortet, før fortet måtte overgi seg. Motstanden skal ha vært heller svak på grunn av dårlig vedlikeholdt utstyr og manglende trening. Omtrent 28 tyske soldater ble drept under kampene og et stort antall ble såret. (Dette er omstridt, det døde en tysk soldat av betennelse i et sår den 15. april. På Fredrikstad sykehus var han den eneste som døde med "adresse" Greåker fort.) To norske soldater ble nær truffe og ukjent antall sivile ble såret. Kilde: Wikipedia Se i Kartet