Forskjell mellom versjoner av «Isrenna Fangeleir, Tromsø»
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
(Robot: Automatisk import av artikler *** erstatter eksisterende tekst ***) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Category:fange]] | [[Category:fange]] | ||
| − | + | Etter angrepet på Sovjetunionen i 1941 ble det opprettet fangeleire for russiske krigsfanger mange steder i landet. På Tromsøya var det fra november 1942 en leir ved Isrenna hvor det på slutten av krigen satt 735 fanger. Fra oktober 1943 ble om lag 40 russere plassert i den gamle leiren på Sydspissen. Ellers var det i kortere eller lengre tid mindre leire flere steder på Tromsøya (bl.a. på Lærfabrikken og Skriverplassen), ved de tyske anleggene i Tønsvika, på Berg, på Håkøya og flere steder i distriktet. Og ble de norske fangene dårlig behandlet så hadde russerne det atskillig verre. Bo- og matforhold var elendige. En liten hjelp var det at fangene ofte arbeidet i nærheten av sivile som – under trussel om dødsstraff – kunne stikke til dem litt mat. | |
| − | + | [https://krigskart.no/kart?k=691 Se i Kartet] | |
Revisjonen fra 7. apr. 2020 kl. 20:01
Etter angrepet på Sovjetunionen i 1941 ble det opprettet fangeleire for russiske krigsfanger mange steder i landet. På Tromsøya var det fra november 1942 en leir ved Isrenna hvor det på slutten av krigen satt 735 fanger. Fra oktober 1943 ble om lag 40 russere plassert i den gamle leiren på Sydspissen. Ellers var det i kortere eller lengre tid mindre leire flere steder på Tromsøya (bl.a. på Lærfabrikken og Skriverplassen), ved de tyske anleggene i Tønsvika, på Berg, på Håkøya og flere steder i distriktet. Og ble de norske fangene dårlig behandlet så hadde russerne det atskillig verre. Bo- og matforhold var elendige. En liten hjelp var det at fangene ofte arbeidet i nærheten av sivile som – under trussel om dødsstraff – kunne stikke til dem litt mat. Se i Kartet
