Krysser Karlsruhe, Kristiansand

Fra KrigsKart.no

Karlsruhe gikk ikke godt i sjøen og ble derfor midlertidig tatt ut av tjeneste den 20. mai 1938. Hun ble til slutt bygget om ved Marinewerft Wilhelmshaven. Ved krigsutbruddet var ombygningen ikke avsluttet, og hun kom først påny i tjeneste den 13. november 1939. Besetningen var ny og ikke ferdig opptrent da skipet tok del i besettelsen av Norge i Operasjon Weserübung. Under kommando av Kapitän zur See Rieve hadde krysseren som oppgave å transportere og sikre den tyske overfarten om morgenen 9. april og kom i kamp med Odderøya fort ved innseilingen til Kristiansand. Krysseren vendte tilbake mot Tyskland om ettermiddagen den 9. april. I Skagerrak kl. 19:58 ble hun truffet av to torpedoer (én i baugen og én midtskips) fra den engelske ubåten HMS «Truant» (N68) under kommando av Lt.Cdr. C.H. Hutchinson, RN. Dette satte begge maskiner, det elektriske anlegget, ror og lensepumper ut av drift. Skipet fikk raskt slagside og begynte å synke. Kl 21:00 gikk mannskapet over til torpedobåtene «Luchs» og «Seeadler». Idet skipet nå var sunket til skansekledningen, ga kaptein Rieve ordre til torpedobåten «Greif» om å senke skipet. Kl. 22:50 fikk «Karslruhe» nådestøtet i form at to torpedoer. Skjebnen til Karlsruhe har vært kjent, men hvor skipet endte sine dager på sjøbunnen har ingen visst. Karlsruhe har i mange år vært det eneste av de store tyske krigsskipene som gikk tapt under angrepet på Norge med ukjent posisjon. I april 2017, under inspeksjonsarbeid for Statnett, ble det oppdaget et skipsvrak bare 15 meter fra en av sjøkablene mellom Norge og Danmark uten at det ble undersøkt videre. Tre år senere, i september 2020, ble vraket av "Karlsruhe" identifisert av spesialskipet Olympic Taurus på 490 meters dyp, omtrent 24 kilometer utenfor norskekysten. Posisjonene som ble oppgitt i etterkant både fra tysk og britisk side var omtrent 10 nautiske mil unna der Karlsruhe nå er lokalisert. Skipsvraket ligger i norsk territorialfarvann og er dermed underlagt norske lover. Det er registrert som et kulturminne og videre forvaltning av funnet vil bli utredet. Flere vitenskapelige problemstillinger knyttet til hendelsesforløpet den 9. april er aktuelle å undersøke videre, som omfanget av skadene fra kanonene på Odderøya fort, uklarheter rundt hendelsesforløpet, samt bevaringsmessige utfordringer. (tekst: Wikipedia) Se i Kartet