Troppetransportskipet Rio de Janeiro
I begynnelsen av April 1940, forlater Rio de Janeiro havnen i Stettin med mer enn to hundre soldater av 307 Infanteridivision, ca hundre mann fra Luftwaffe, åtti hester og annet militært materiell.
Rio de Janeiro som helt frem til krigsutbruddet hadde gjort sivil tjeneste, var nå en del av den tyske Kriegsmarines 1. Seetransportstaffel, og er satt opp sammen med mange andre skip til å støtte opp under invasjonen av Norge, operasjon Weserübung. Rio de Janeiros mål er Bergen på vestsiden av Norge.
Omtrent samtidig forlater den Polske ubåten Orzel Rosyth i England for sin femte patrulje i Skagerak, og ubåten er ført av Kapitan J. Grudzinski. Orzel hadde ved Tyskernes invasjon av Polen utført en dramatisk flukt fra Polen over til England, og kunne nå settes inn i kampen mot Det Tredje Riket i en stadig økende Polsk styrke som daglig vokste i England. Den 7. April var Orzel kommet i posisjon utenfor den Norske kysten, og nesten umiddelbart etter får hun ordre om å stoppe alle fiendtlige skip i sin operasjonssone.
Den 8 april kl 10:15 befinner Orzel seg utenfor Lillesand da de oppdager røyk fra et uidentifisert skip, og kort tid etter ser man at skipet har kursen rett mot ubåten. Kapitan Grudzinski identifiserer skipet som det tyske Rio de Janeiro selv om skipets opprinnelse er forsøkt kamuflert. Etter å ha verifisert skipets identitet, går Orzel opp til overflatestilling for å signalisere å stoppe Rio de Janeiro. Ordre om å stoppe maskinene blir gitt skipet når Orzel befinner seg ca tusen meter unna, men Rio de Janeiro øker nå farten istedenfor å følge ordren fra Orzel.
En kort salve med mitraljøse fra Orzel får allikevel Rio de Janeiro til å stoppe. Mens Rio de Janeiro venter på å bli sjekket, fanger man opp signaler på Orzel om at krypterte radiomeldinger blir sendt fra Rio de Janeiro, og kort tid etter dukker også to patruljebåter opp fra den Norske kysten. Kapitan Grudzinski gir da ordre til Rio de Janeiro om å overgi skipet for at hun skal senkes innen fem minutter. Den tyske besetningen signaliserer at de har forstått, men ingen ting skjer ombord på skipet.
Orzel har nå gjort klar en torpedo, men like før den skal avføres ser de at en motorbåt har kommet i veien for skuddlinjen. Orzel må nå øke farten og endre kursen for å få den første torpedoen til å bomme, men kort tid etter er den lille motorbåten ute av skuddlinjen og en ny torpedo blir avfyrt. Rio de Janeiro forsøker å akselerer vekk fra skuddlinjen, men klokken 12:05 blir skipet truffet av Orzel`s andre torpedo ved midtskipet på styrbord side. Full panikk bryter ut på Rio de Janeiro, og besetningen på Orzel ser overrasket på hvor mange mennesker det befinner seg ombord på skipet. Mange hopper over bord ned i det iskalde vannet, mens andre kaster ut livbøyer og annet redningsmateriell. Orzel sirkler deretter rundt Rio de Janeiro, og flere norske båter har nå kommet frem til stedet og hjelper tyskerne opp av vannet. En tredje torpedo blir nå avfyrt som treffer skipet på babord side klokken 1315. Dette treffet deler Rio de Janeiro i to deler, og baugen forsvinner umiddelbart ned i dypet. Akterskipet hever seg sakte opp og man kan se propellene en kort stund før også denne delen forsvinner i det kalde vannet. Av alle som var ombord ble 183 mann reddet, mens det er antatt at over 150 omkom.
De overlevende Tyskerne ble ført inn Norge, og det ble forklart av disse at de var på vei til Bergen for å hjelpe Norge med forsvaret mot en planlagt Britisk-Frank invasjon. Den spente politiske situasjonen som hadde oppstått i månedene og ukene før kunne gi et bilde av en slik situasjon med tanke på Altmark-affæren og den Britiske mineleggingen ved flere lokasjoner langs den norske kysten, men sannheten viste seg raskt i morgentimene dagen etter.
Vraket av Rio de Janeiro er ikke funnet offisielt, men det antas at vraket hviler på en dybde av rundt 120 meter 2-3 nautiske mil utenfor Reiersskjær lykt ut fra Lillesand. Fiskere har i mange år fått vrakrester i garnene i dette området, og også det norske Sjøforsvar jobber med å lokalisere vraket.
